Bellonas Energiforum:

Energiforumet 04.03. hadde som tema Grønne sertifikater – Hvem skal få være med på moroa? Fokus for dagen var å se nærmere på kriteriene for grønne sertifikater. Innlegget det helt klart var knyttet størst forventinger til var Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) som skulle legge frem sine endelige anbefalinger til Olje- og energidepartementet (OED) om grønne sertifikater. Endelig skulle vi få vite hva Olje- og energiministeren nå sitter og leser på, og kanskje kunne vi se konturene av hvordan et slikt marked blir.

NVE fikk munnkurv
Sent på ettermiddagen dagen før Energiforumet valgte imidlertid NVE å avlyse sitt innlegg på Bellonas energiforum, samt å avlyse et tilsvarende innlegg i Polyteknisk forening samme kveld.

– NVE forklarte avlysningen med at de har fått munnkurv av OED, og får ikke uttale seg om grønne sertifikater. NVEs anbefalinger blir ansett som et arbeidsdokument og unntas dermed ihht offentlighetsloven. Vi er selvsagt skuffet når slike ting skjer så tett opp til et arrangement, Bellona-leder Frederic Hauge.

– Jeg vil ikke ta ordet sensur i min munn, men salen må få tenke hva de vil. Det er i alle fall klart at OED vil ha full kontroll på informasjonsstrømmen når NVE avlyser sin deltakelse på to arrangementer. Man kan ikke snakke om frie underliggende etater når slikt skjer, sa en opprørt Bellona-leder. Hauge antydet munnkurven kunne skyldes det faktum at Olje- og energiminister Einar Steensnæs ønsker å ha kontroll over på hvilket tidspunkt debatten om de grønne sertifikatene skal starte, siden han har fått så mye tyn på dette fra før, og nå trolig ønsker å vise litt muskler.

Om grønne sertifikater sa Hauge at det er et gode og et system som vil skape presedens. – Dette er et tema som kommer til å skape mange debatter, og som vi trenger åpenhet omkring. Jeg skjønner ikke hvordan Steensnæs tørr å holde de grønne sertifikatene tilbake, sa Hauge.

Marius Holm, fungerende leder for Bellonas energiavdeling la i sitt innlegg vekt på at et pliktig grønt sertifikatmarked er det beste virkemiddelet for å nå Stortingets mål om økt utbygging av fornybar energi, men at klare miljøkriterier må oppfylles for å kvalifisere til grønne sertifikater. Holm formidlet også Bellonas synspunkter på vannkraft der terskelen for akseptable inngrep må settes lavere enn for andre teknologier.

-Et av hovedargumentene for grønne sertifikater framfor tilskuddsordninger er teknologinøytralitet, sa Holm. Beslutningen om hvilke prosjekter som er best, flyttes fra saksbehandlerne i Enova, og over til markedet, slik at de billigste formene for fornybar energi bygges ut først, sa han.

Kan store kraftverk levere grønn strøm?
Hans Magne Ådland fra Energibedriftenes Landsforening (EBL) innledet sitt innlegg med å si at det eksisterer et stort ansvar for å erstatte eksisterende kraftproduksjon med fornybar energi. Han tok opp temaet ”hva er grønn kraft”, og nevnte fornybar kraft og små naturinngrep som mulige eksempler. Ifølge Ådland finnes det ikke noen snarvei unna inngrep i naturen, all fornybar kraftproduksjon i store volum har konsekvenser for den lokale naturen. – Det må også være et mål å få mest mulig energi ut av minst mulig inngrep, og man må lete etter de gode nisjene, sa han. Grønn kraft kan også bety å produsere energi til lavest mulig kostnader. Stor vannkraftanlegg kan levere grønn kraft gjennom opprustning og utvidelser. Nye kraftverk kan også levere grønn kraft, men størrelsen på anlegget er et lite treffende kriterium for å bestemme hvor ”grønt” det er. -Miljøkravene gjør mange anlegg i dag dyre, sa Ådland. Han håpet derfor at et sertifikatsystem kan gjøre det lønnsomt å investere i de miljøvennlige vannkraftprosjektene. Som eksempel på dagens miljøkrav nevnte Ådland krav om minstevannføring, krav om bygging i fjell, strenge krav til anleggsperioden etc. Han understreket at heldigvis tar vannkraftutbyggingene betydelig større miljøhensyn nå enn på 60 – 70-tallet. Men gamle synder gjør at historikk heller ikke er et egnet parameter å definere ”grønn” kraft ut fra, mente Ådland.

Også størrelsen på kraftverkene er et dårlig mål på miljøkvaliteten og for å vurdere om kraften er ”grønn” eller ”grå”, sa Ådland. Han sa videre at hva som er stort, er et måleproblem, og at størrelse er et dårlig mål på miljøkvalitet.

EBL ønsker et teknologinøytralt sertifikatsystem, der markedet bestemmer, og ser miljøfordeler med en slik nøytralitet. –Hele hovedpoenget med et sertifikatsystem må være å skape investeringer, sa Ådland. Han understreket videre at når systemet skal utformes må man være klar på at målet er mer fornybar energi. EBL mener et sertifikatmarked er et godt virkemiddel for å nå både energipolitiske og miljøpolitiske mål.

Det er nødvendig med ny kraftproduksjon. Både for å takle økt forbruk, forsyningssikkerhet, erstatning av kjernekraft o.l. Klimaproblemene viktiggjør de grønne sertifikatene, men dette systemet må ikke ha krav om lønnsomhet. Ådland mente det er viktig at grønne sertifikater ikke blir det eneste virkemiddelet, og at det kommer til enighet om kamparena.

Hvilke småkraftverk er grønne?
Svaret på dette spørsmålet gav Rein Husebø fra Småkraft oss med store bokstaver – ALLE! Husebø mente at utbygging av småkraftverk ikke bare gir en ny giv for kraftutbygging men for næringsutvikling. Småkraftverk har mange fordeler, for de første produserer de ny fornybar energi, de gir lokale næringsinntekter, de benytter kjent teknologi, kan realiseres på kort tid og alle inngrep som gjøres er som regel reversible. Utbyggingsmulighetene for småkraftverk i Norge er store, og Småkrafts målsetning er å bygge ut 2,5 TWh i løpet av 10 år. I dag eksisterer det rundt 35 kraftverk og 2 nye skal bygges i løpet av året.

Husebø mente at små kraftverk både skummer fløten rent økonomisk og gir gunstige miljøvirkninger. Småkraftverk kan også ha en rekke andre nytteverdier enn de miljømessige, og et lite kraftverk kan bety være eller ikke være for en del små samfunn.

Småkraft er positive til innføringen av et system for grønne sertifikater og mener det er viktig at et slikt system er enkelt, teknologinøytralt, har langsiktige rammer for å skape forutsigbarhet, og ikke minst at et slikt system kommer raskt i gang.

 

Varme eller ikke varme?
Paneldebatten etter innleggene var noe preget av NVEs manglende deltakelse. Både salen og panelet hadde helt klart sett fram til å høre direktoratets anbefalinger som OED nå skal ta stilling til. I tillegg til en relativt unison etterlysning etter konkret informasjon om et norsk sertifikatsystem var salen opptatt av om varme også skal inkluderes i et sertifikatmarked. De aller fleste tilbakemeldingen fra salen slo fast at varme absolutt bør inn i et grønt sertifikatsystem, og at dette gir et godt incentiv til å produsere miljøvennlig varme. Noen aktører synes imidlertid at å ta inn varme i sertifikatsystemet vil komplisere, og at man må ta en del ekstrarunder om dette skal innføres.

EBL så ingen grunn til å utelukke varme fra dette markedet, men var usikre på om dette var den beste tingen å gjøre. Marius Holm sa at Bellona er absolutt for et sertifikatsystem for varme, men ser at det kan bli en lang prosess dersom alt skal inkluderes på nåværende tidspunkt. Han var heller ikke overbevist om at sertifikat er noe godt system for varme slik situasjonen er i dag. Dessuten presiserte han at Bellonas syn er ikke at Enova skal erstattes med et grønt sertifikatmarked, men at enkelte programmer kan erstattes. Det ble videre gitt uttrykk for at man trenger en diskusjon om virkemidler. EBL beskrev sertifikatsystemet som et stort, stygt marked, og mente man bør vite hva man gjør før man innfører sertifikat for varme.

Fra salen ble det uttrykt bekymring over at det eneste dokumentet man har på at det virkelig blir et pliktig grønt sertifikatmarked i Norge er en pressemelding fra Steensnæs. Forslaget om organiseringen av et slikt marked signaliserte Steensnæs skulle komme våren 2004, noe som på politikerspråk betyr juni 2004. Det vil si at det ikke rekker å behandles i Stortingets vårsesjon og at man da må vente til høsten 2004, som igjen fort kan gli over i vårsesjonen 2005. Dette tidsaspektet gjør at bransjen ikke får de avklaringen som trengs og at viktige investeringer blir lagt på is. Som det ble understreket fra salen holder det ikke å vise en pressemelding i banken hvis man vil ha lån på noen millioner til en kraftutbygging.

Photo: Foto: Bellona

Tok opp tråden fra november
Dette er det andre Energiforum som i sin helhet er viet grønne sertifikater. Det første var i november i fjor og fokuserte da mer generelt på hvilke kraftutbygginger som bør komme inn under sertifikatordningen, hvordan et slikt sertifikatmarked kan fremme fornybare energikilder og hvilke utfordringer man står overfor i oppbyggingen av et slikt system. Temaet skapte stort engasjement, og diskusjonen som oppstod viste klart et behov for å bruke mer tid på å avklare innholdet i sertifikatmarkedet..