Statsråden satte av en time for å lytte og lære mer om denne storslåtte, men truede naturperlen. Han holdt selvfølgelig kortene tett til brystet med hensyn på hvilket utfall som kan forventes, men var helt klar på at Regjeringen vil legge frem sitt syn på suppleringsplanen for verna vassdrag før sommerferien. Steensnæs understreket også at han oppfatter Vefsna og Bjerkreimsvassdraget for å være blant de aller mest omstridte verneobjektene og at departementet vil bruke tiden fremover til å vurdere disse svært grundig. (Hva annet kunne han si…?)

Bakgrunn
I utkastet til suppleringsplan for vernede vassdrag finnes en lang rekke gode forslag til verneobjekter og Bellona stiller seg bak et vern av disse. Imidlertid mangler det to nasjonalt viktige vassdrag som det er av stor betydning at bevares mest mulig urørt; Vefsna og Bjerkreimselva.

–> Alle uavhengige faginstanser konkluderer med at disse to elvene med sine sideelver skårer høyest på alle vernekriterier.

De foreliggende og foreløpige utbyggingsplanene som hhv. Statkraft og Lyse Energi/Dalane Energi har fremlagt for de to vassdragene er muligens skånsomme sett fra utbyggernes ståsted og sikkert også når de sammenlignes med lite hensynsfulle prosjekter fra forrige århundre. Det meste vi kan finne på av kraftutbygginger i Norge er selvfølgelig også bedre enn dansk og tysk kullkraft eller russisk atomkraft. Det er ikke det diskusjonen her bør dreie seg om.

I en virkelighet der en rekke norske arter er truet av tilbakegang og til dels utryddelse, og andelen inngrepsfrie og villmarkspregede områder går tilbake år etter år har vi passert en grense.

Det er Bellonas og mange andres oppfatning at hvis disse elvene ikke blir gitt varig vern nå vil inngrepene etterhvert bli vesentlig større og viktige verneverdier gå tapt for alltid. Ingen er tjent med en mangeårig kamp om disse vassdragene slik vi har sett det i kjente saker som Alta, Øvre Otta og Beiarn.

Ikke skånsomme planer
Utbyggingsplanene som foreligger er IKKE skånsomme i motsetning til hva utbyggerne hevder. En fragmentering av store områder som i dag er nesten helt uten større inngrep og kraftig reduksjon i vannføringen i en rekke mindre elver og bekker med flotte fosser, kan aldri kalles skånsomt. Her er det også uomtvistelig at Sør-Rogalands siste kvalifiserte villmark vil miste sin eksklusive status. De potensielle utbyggerne hevder at inngrepene i stor grad er reversible og at rør kan tettes, installasjoner fjernes og vassdragene således kan tilbakeføres til sin opprinnelige tilstand om nødvendig. Med unntak av de sårbare artene som kan ha blitt negativt påvirket i mellomtiden er nok dette riktig rent teknisk. Realiteten vil imidlertid være en annen. Med så store investeringer som det her er snakk om er det selvfølgelig helt utopisk å tro at man skal kunne få inn en ”reversibilitetsklausul” i konsesjonsvilkårene.

Vernemotstanderne benytter seg dessuten av en stor grad av faktamanipulering. Det blir sagt at alt areal innen 100 meter fra vannstrengen i alle bekker og sideelver i hele vassdraget blir strengt båndlagt hvis det blir vern. Det er laget et kart som vernemotstanderne har trykket opp og distribuert der 100-meterssonen ukritisk er avmerket langs hvert eneste vann og småbekk helt uavhengig av om det er snakk om blankskurt fjell eller reelt landbruksområde. Med første øyekast og ukritisk bruk ser dette svært dramatisk ut. Følgelig har bøndene i området blitt engstelige. Det finnes imidlertid mange eksempler på at landbruksinteressene har kunnet leve godt i et vernet vassdrag. Figgjoelva og Håelva på intensivt drevne Jæren er mest nærliggende. Statsråd Steensnæs sa seg da også enig i at dette kartet er misvisende for de reelle konsekvensene for vern.

Viktig villaksbestand
Villaksbestanden i Bjerkreimsvassdraget har tatt seg kraftig opp de siste årene på grunn av iherdig kalkingsinnsats og er nå helt oppe på en 7. plass når norske lakseelver rangeres etter årlig fangst. En betydelig andel av verdens gjenværende villaksstammer hører naturlig hjemme i norske fjorder og vassdrag. Norge har et internasjonalt ansvar for å bevare og forvalte denne truede arten. I rapporten ”Bestandsstatus for laks i Norge 2002”, som ble utgitt av Direktoratet for naturforvaltning (DN) i oktober 2003, står det :

 

”Av 453 norske lakseelver er bestanden utryddet i 50, truet i 28 og nær truet i 27 elver. Sur nedbør, parasitten Gyrodactylus salaris og vassdragsreguleringer er hovedproblemene for laksen i ferskvann.”

Det er selvfølgelig ikke sikkert at villaksbestanden i Bjerkreim vil bli alvorlig skadelidende av en vassdragsregulering, men en slik sjanse kan vi ikke ta. En sunn og livskraftig laksestamme hører like mye hjemme i en uregulert elv som en gnuflokk skal beite fritt på Serengeti og ikke stå på bås. Hvis man ikke kan sikre villaksen et naturlig miljø i en av de beste elvene i et av verdens rikeste land, hvor skal man da forvente at truede arter skal få overleve i fremtiden? Bjerkreimselva er mer enn godt nok kvalifisert til også å bli et nasjonalt laksevassdrag.

Å bygge kraftverk i Bjerkreimsvassdraget er like skandaløst som om det skulle bli bygget skyskrapere rundt Nidarosdomen!

–> Nærmeste villmark for millioner av europeere
Den siste gjenværende kvalifiserte villmarken i Sør-Rogaland er ikke bare spesielt verdifull for regionen, men faktisk også den nærmeste villmarken for millioner av europeere som bor i land helt uten natur med slike kvaliteter. Bjerkreimsvassdraget har sitt utløp ved ferjehavnen i Egersund som årlig tar i mot titusener av tyskere og dansker på jakt etter ren og mest mulig urørt natur.

Det aller meste av det lille som er igjen av ekte norsk villmark ligger i deler av landet som er både langt fra våre største befolkningssentra og høyt til fjells i slitasjesvake naturtyper. Bjerkreimsvassdraget ligger innen en times reise for minimum 300.000 innbyggere i Rogaland og Vest-Agder og tåler dessuten aktiv bruk året rundt.

Hvis noen elver overhodet skal vernes må man starte med de som skårer aller høyest på alle vernekriterier og som den uavhengige fagekspertisen på det sterkeste anbefaler. Den rangeringen er gjort, og der vant Vefsna og Bjerkreimsvassdraget.

Vi forventer av grekere og italienere at de tar vare på Akropolis og Colosseum. Det er selvsagt at Kenya har en stor bestand av løver og India tar ansvar for tigerens fremtid. Da må også omverdenen kunne forvente av oss at vi strekker oss til det ytterste for å ta vare på et stort utvalg av våre mest verdifulle vassdrag og de villaksstammene som er helt spesielt tilpasset hvert av disse.

Photo: Foto: Roy Magersnes

Alternativer
Det beste av alt er at vi faktisk har en rekke alternative måter å skaffe denne energien; vind, bølger, tidevann, spillvarme fra prosessindustrien, bioenergi og gasskraft med CO₂-håndtering er alle energikilder som hver for seg kan skaffe langt større kraftmengder enn en utbygging av Bjerkreimsvassdraget. Avhengig av størrelse og plassering så vil 20-40 moderne vindmøller (2-5 MW) dekke hele den forventede strømproduksjonen fra dette vassdaget. Dessuten er disse nedbørsuavhengige. Skulle den alternative energiproduksjonen bli vesentlig dyrere enn de gigawattimene som Lyse og Dalane energi vil skaffe oss, så får heller det være prisen for å bevare området for ettertiden.

Appell
Einar Steensnæs og Børge Brende: Nå har dere en gylden anledning til å få gjennom et vern som titusener av aktive brukere i dag og mange flere i fremtiden vil sette umåtelig pris på. De kvalitetene som disse vassdragene rommer kan oppsummeres med to ord: Livskvalitet og naturarv.

Det er ikke noe dårlig politisk ettermæle å ha sørget for at våre mest verdifulle vassdrag fortsatt skal få finne sitt eget løp og villaksen få slite med naturlig vannføring slik den har gjort siden før det kom folk til landet.