Vassdragsvern:

Positiv overraskelse
Mange av oss hadde nok fryktet at innstillingen skulle bli vesentlig svakere, og Bellona mener det er svært positivt at Regjeringen langt på vei har stått i mot det kraftige presset som har vært over lang tid, fra både lokale og nasjonale utbyggingsinteresser. Det er mye som tyder på at Krf og Venstre har lyttet til en samlet miljøbevegelse og gjort en solid innsats internt i Regjeringen for at suppleringsplanen skulle bli så god som mulig. I forhold til NVEs innstilling er ”St. prp. 75 (2003-2004) Supplering av Verneplan for vassdrag” en betydelig forbedring ved at flere viktige vassdrag er tatt inn etter innspill fra flere miljøorganisasjoner, deriblant Bellona.

Statsråden uttrykte på pressekonferansen fredag at han tror på bred tilslutning i Stortinget.

Åpner for småkraftverk i Bjerkreimsvassdraget
Mens Regjeringen ønsker å tillate konsesjonsbehandling av mikro- og minikraftverk på inntil 1 MW installert effekt i alle vernede vassdag har man på underfundig vis funnet at man i Bjerkreimsvassdraget kan heve denne grensen til 3 MW (dvs. småkraftverk). Forutsetningen er riktignok at verneverdiene ikke reduseres, men det gis ingen begrunnelse for at dette vassdraget er mer egnet for større kraftverk enn de nesten 400 andre som nå vil være vernet. På spørsmål fra Bellona Webs utsendte kunne heller ikke Steensnæs komme med en god forklaring på denne spesialordningen. Han sa egentlig bare at han de ønsker ”å teste” Bjerkreimsvassdraget. Det styrker mistanken om at forslaget er mer myntet på å blidgjøre lokale kommunepolitikere enn at det skulle ligge noen miljøfaglige argumenter til grunn. Oddvar Vermedal, leder i vernegruppa for Bjerkreimsvassdraget, uttaler til Bellona Web at en slik forskjellsbehandling er prinsipielt uheldig og uakseptabel. Dette blir neppe resultatet når verneplanen omsider blir vedtatt i Stortinget.

Steensnæs mener at åpningen for å bygge mini- og mikroskraftverk i vernede vassdrag ikke kommer til å føre til en strøm av søknader fra grunneierne i disse områdene. Bellona håper han får rett, men er redd for at statsråden er litt for naiv. I et sannsynlig scenario med høye strømpriser og godt betalte grønne sertifikater vil lønnsomheten i mange prosjekter som i dag er uaktuelle, bli høy. Da bør man ikke undervurdere presset fra tusener av grunneiere over hele landet.

Vern av Vefsna utsettes
I den fremlagte stortingsproposisjonen står det:

Departementet viser til Sem-erklæringen der det heter: …”Epoken med store vannkraftutbygginger er over. Hensynet til kommende generasjoners naturopplevelser tilsier en restriktiv holdning til videre vassdragsutbygging, og at vi lar de aller fleste vassdrag som står igjen forbli urørt.” Det vil derfor uansett ikke være aktuelt for regjeringen å åpne for noen omfattende kraftutbygging i Vefsna.

 
Det åpnes imidlertid for at det blir gitt anledning til å utrede og konsekvensvurdere prosjekter som kan kombineres med disse verneinteressene.

Regjeringens innstilling kan umulig tolkes på annen måte enn at de omfattende planene til Statkraft og Helgelandskraft kort og godt må skrinlegges og er således en halv seier for miljøbevegelsen. Riktignok skriver Statkraft på sine nettsider at selskapet tar innstillingen til etterretning, og at de er tilfredse med at det foreløpig ikke blir vern. Imidlertid må de nok omarbeide de foreliggende planene om utbygging av 1,5 TWh til det ugjenkjennelige for å kunne tilpasse seg de føringene som Regjeringen ønsker å legge på eventuelle utbygginger.

Bellona krever og forventer at Vefsna og Bjerkreimsvassdraget blir vernet på lik linje med de øvrige vassdragene i verneplanen. Norge kan ikke være bekjent av at de to største, og miljøfaglig mest verdifulle, vassdragene i denne (forhåpentligvis siste) runden skal ende opp med et fragmentert og uthulet vern.

Når Vefsna til slutt blir vernet er siste kapittel i den lange og smertefulle historien om norsk vassdragsvern skrevet.