Full fart på solenergi

1eccddb1ba66d6b71c5898623ba0a70f.jpeg Photo: Foto: Hanne Bakke /Bellona

Verdens raskeste solcellebil, Nuna II, var lørdag på besøk i på Rådhusplassen i Oslo. Med båtracet Scandinavian Grand Prix og brølende offhorebåter i bakgrunnen og muskelbiler utstilt på rekke og rad, hadde den lydløse, soldrevne bilen hard kamp om oppmerksomheten.

Nuna II har to ganger satt verdensrekord i solcellebilracet som går tvers over Australia, sist var i 2003, og ambisjonen er å bli ennå bedre og raskere. Det er studenter fra Universitetet i Delft i Nederland som har bygget bilen i samarbeid med den europeiske romorganisasjonen ESA. Flesteparten av de som har vært med på å bygge bilen er under 25 år.

6443f1a534a38043cf370d32e2b8ad4f.jpeg Photo: Foto: Hanne Bakke/Bellona

Til Narvik
Bilen ble fraktet på trailer fra Nederland fredag og skal legge ut på en rundtur i Norge og Sverige søndag ettermiddag. Da går ferden først til Gøteborg og så videre nordover gjennom, Linkøping, Stockholm, Uppsala og Luleå før den ender opp tilbake i Norge i Andenes 22. august. Når denne kjøreturen er over skal bilen fraktes med båt tilbake til Nederland, der den strippes helt før man så går i gang med å bygge en tredjegenerasjons versjon av Nuna.

Romfart gir spinn-off
Utviklingen av romfartsteknologien er kjent for å gi spinn-off, det vil si at det utvikles løsninger som også finner hverdagslige formål. Både solcelle og brenselcelle teknologien ble opprinnelig utviklet for romfarten. Bl.a. er solcellene på bilen eksakt av samme type som på foskningsatelitten SMART-I som i desember neste år skal skytes opp for å gå i bane rundt månen.

– Slike ringvirkninger er faktisk større enn mange tror, påpeker Per Torbo informasjonssjef i Norsk Romsenter. – Hvis Norske aktører får en romfartskontrakt på 10 millioner kroner vil dette generere utvikling, aktiviteter og kunnskap som tilsvarer omtrent 40 mill kroner. Her i Norge ser vi tydelig at utvikling av sikre dataløsninger til romfarten finner veien til andre formål, sier Torbo.

Energigjerrig
For å drive solcellebilen i en hastighet av 100 km/h bruker bilen skarve 1,65 kW dvs. omtrent like mye effekt som en hårføner. Bellona Web må innrømme at det er noe av det mest energigjerrige vi har sett på norske veier så langt.

Men en bil drevet av gratis solenergi har likevel sin pris. Kjørekomforten kan sies å være noe nedprioritert ettersom føreren av bilen må ligge på ryggen inne i den lave farkosten. Innemiljøet i bilen er også noe påvirket. Temperaturen i kupéen blir typisk 50oC under kjøring på grunn av den stekende sola, så føreren er nødt til å bruke en omvendt romdrakt, dvs en romdrakt som holder kroppen kjølig. Utseendemessig er det også lite som minner om en konvensjonell bil. Den bare 80 cm høye farkosten består av over 30 prosent lettvektsplast, forsterket med karbonfiber og kevlar.

Også Bellonas hydrogenansvarlige, Isak Oksvold, lot seg imponere: – Nok en gang viser det seg at grønn bilteknologi har muskler, selv om det er langt fram til solenergi kan brukes kommersielt i vanlige biler. Nuna II er nok et steg på veien til at folk får muligheten velge om de vil kjøre utslippsfritt, sier han.