Bellona har lenge etterlyst et system som gjør det mulig å spore et fiskeprodukt gjennom hele kjeden fra konsument til produsent. Både for å kunne ha muligheten til å trekke tilbake fisk av dårlig kvalitet fra butikkene, og bare den med dårlig kvalitet, og for å kunne miljøforbedre og sikre miljøinformasjon gjennom hele produksjonskjeden.

Fra før kjenner vi at et prosjekt som heter TRACEFISH har fått støtte gjennom EU og arbeider med å bedre sporbarheten for fisk. TRACEFISH baserer seg på fysisk merking av selve produktpakkene, for eksempel ved bruk av strekkoder. Nå er også Genomar på banen. De har utviklet et system som baserer seg på bruk av såkalte DNA-chips. Dette er mikrochips som muliggjør for eksempel eksakt identifisering av bestemte biter av fiske-DNA (arvestoffet til fisken) som er unike for bestemte avlslinjer av fisk. Gjennom å bruke disse brikkene forener Genomar elementer fra både genetikk og informatikk, noe de kaller for bioinformatikk. DNA-koden følger fisken fra den er bare et befruktet egg til den havner på middagsbordet.

Denne metoden kan brukes til flere forskjellige formål, blant annet til å slå fast hvorvidt fisken er infisert av virus, til farsskapstesting og til avl gjennom å undersøke hvilke individer som er best egnet til kryssing.

Bellona mener at dette er et godt skritt på veien mot fullstendig sporbarhet av fisken, brukt sammen med andre metoder og databaser vil en kunne redegjøre mer grundig og sannferdig om fiskens opphav enn det som er tilfelle i dag.