Sunnmøre Politidistrikt
Boks 1353, Sentrum
6001 Ålesund

Klage på henleggelse av anmeldelse av Herøylaks Fiskefarm / Pan Fish

Innledning
 
Det vises til oppslag på Intrafish’ hjemmesider på Internett 7. november dette år om at Sunnmøre Politikammer har henlagt straffesaken mot Pan Fish AS. Bellona anmeldte Pan Fish AS ved brev datert 6/2-2001 for brudd på fiskeoppdrettsloven og forskrift om etablering og drift av fiskeoppdrettsanlegg. Bellona kan imidlertid ikke se å ha fått underretning om at saken er henlagt, og stiftelsen har dermed heller ikke blitt orientert om bakgrunnen for henleggelsen, samt klagefrister m.m. Ut fra det som er kommet frem på den foran nevnte internettsiden, samt øvrig omtale i pressen, mener Bellona at saken ikke skulle vært henlagt. Bellona påklager derfor henleggelsen, og fremsetter herved klagen for den påtalemyndighet som har truffet vedtaket, jf. påtaleinstruksens § 17-2.

Bakgrunn for anmeldelsen

26. januar 2001 rømte anslagsvis 27.000 laks, det vil si nærmere 90 tonn, fra det Pan Fish-eide selskapet Herøylaks Fiskefarm i Voldshammar i Volda. I følge opplysninger fra Pan Fish skjedde rømningen da de skulle ta opp laks til slakting. Da fisken skulle håves inn i brønnbåten ble det oppdaget en revne i nota med en diameter på 180 cm. Årsaken til hullet er oppgitt å være en søm som har revnet. Dette er selve hovedutslippet, og ifølge Pan Fish ASA rømte ca 30% av innholdet i merden på dette tidspunktet. Pan Fish antar at noe fisk rømte kvelden før, etter at merden var klargjort til at brønnbåten skulle komme. Siste kontroll av nota ble utført den 9. januar 2001 av dykkere. Da ble det ikke observert skader på notlinet.

Hjemmel for klage

I henhold til strpl. § 59 a kan det klages til overordnet påtalemyndighet over vedtak om henleggelse. Etter loven kreves det at klager har «rettslig klageinteresse». Som nevnt anmeldte Bellona rømningen i brev datert 6. februar 2000. Miljøstiftelsen Bellona er som kjent en miljøvernorganisasjon hvis formål er «å arbeide for økt økologisk forståelse og vern av natur, miljø og helse», jf. stiftelsens formålsbestemmelse i vedtektenes § 2. Vern av villaksstammen faller klart innenfor dette formålet. Det kan dermed neppe være tvilsomt at stiftelsen har rettslig klageinteresse.

Straffbarhetsvilkår

Fiskeoppdrettsloven § 20 setter straff for den som «forsettlig eller uaktsomt overtrer bestemmelser gitt i eller med hjemmel i loven».

Objektiv vurdering

I henhold til den på gjerningstidspunktet gjeldende fiskeoppdrettslov, skulle oppdrettsanlegget ha ”forsvarlig teknisk standard”, jf. § 14a, 1. ledd. I henhold til forskrift av 09.08.91 om etablering og drift av oppdrettsanlegg § 3 kreves at ”[o]ppdrettsvirksomhet skal etableres og drives i henhold til de krav som går fram av tillatelsene og gjeldende regler og ellers på en slik måte at det er teknisk, biologisk og miljømessig forsvarlig.” Samme forskrifts § 5 første ledd bestemmer videre at konsesjonsinnehaver skulle påse at oppdrettsanlegget ble ”drevet og utstyrt slik at det ikke er fare for havari eller skader som kan medføre rømming”.

Bellona mener anlegget ikke holdt ”forsvarlig teknisk standard” hensett til at en søm i noten revnet, med den følge at en stor mengde fisk unnslapp. Bellona kan heller ikke se at driften av anlegget og utrustningen for øvrig er i samsvar med forskriftens krav angående ”drevet og utstyrt slik at det ikke er fare for havari eller skader som kan medføre rømning” i og med at det rent faktisk skjedde en rømming der 30 % av fisken i merdene unnslapp.

Subjektiv vurdering

Etter fiskeoppdrettslovens § 20 likestilles forsett og uaktsomhet med hensyn til adgangen til å straffe. Det er dermed tilstrekkelig at innehaver eller en som på annen måte kan identifiseres med virksomheten på anleggene har utvist simpel uaktsom opptreden for at straffeansvar inntreffer.

Som det fremgår av punkt 2 skyldtes rømningen at en søm hadde revnet. Etter Bellonas syn må det kunne karakteriseres om uaktsomt av Herøylaks Fiskefram / Pan Fish å ha utstyr som ikke holder mål.

I denne saken unnslapp store mengder laks før selskapet ble klar over rømningen. Etter Bellonas syn viser dette at selskapet hadde mangelfulle rutiner med hensyn til å avverge at slike situasjoner skulle oppstå. Som kjent er rømming av oppdrettslaks den største faren for den norske villaksbestanden. Det må derfor kunne kreves at oppdrettsnæringen utviser stor aktsomhet og har gode rutiner for å unngå at fisk unnslipper fra mærdene. Bellona mener på bakgrunn av argumentasjonen ovenfor at også de subjektive vilkårene for straff er til stede.

Klage på henleggelsen

Etter Bellonas syn er politiets henleggelse av saken, herunder vurderingen av bevisene, ikke i tråd med riktig lovforståelse. I den siste tiden har det kommet rettsavgjørelser som behandler tolkningen av straffebestemmelsene i fiskeoppdrettsloven, herunder aktsomhetsvurderingen. Disse dommene gir etter Bellonas oppfatning et generelt signal om at slike lovbrudd skal påtales og straffeforfølges aktivt.

Ryfylke Tingretts dom av 18. mars dette år er av interesse. Dommen er anket inn for Gulating lagmannsrett. Gulating lagmannsrett besluttet den 6.6.2002 å henvise anken og motanken til ankeforhandling forsåvidt gjaldt straffeutmålingen.

Saken gjaldt rømming av oppdrettsørret fra Grieg Seafoods anlegg på Kvitsøy utenfor Stavanger. Selskapet ble dømt til en bot på 750.000 kroner for overtredelse av drifts- og sykdomsforskriften. Retten uttalte blant annet at det finnes «sterke allmennpreventive grunner for å reagere med straff for å sikre at oppdrettsselskaper gjør anstrengelser for å etterleve gjeldende forskrifter». Dette viser etter stiftelsens syn at det legges opp til en tøffere linje med hensyn til å reagere med straff ved brudd på fiskeoppdrettsloven og forskrifter gitt i medhold av denne. På denne bakgrunn mener Miljøstiftelsen Bellona at beslutningen om henleggelse av saken mot Herøylaks / Pan Fish bygger på en uriktig lovforståelse.

Prinsipielle synspunkter

Rømming av oppdrettslaks er et av de største miljøproblemene i norsk fiskeoppdrett. Sammen med en allerede kritisk situasjon for norsk villaks (jf. blant annet det nasjonale kriseutvalget for villaks; Rieber-Mohn-utvalget, NOU 1999:9) utgjør rømming av oppdrettslaks en svært alvorlig trussel mot norske villaksbestander. Rømming av oppdrettsfisk kan blant annet medføre spredning av sykdommer av ulikt slag, oppvandring og gyting av oppdrettsfisk i elvene. Videre kan rømt oppdrettslaks forstyrre villaksens gytegroper, og resultere i krysning av oppdrettsfisk og villfisk i elvene. Dette medfører forandring av villaksens genetiske og fenotypiske egenskaper, noe som er svært uheldig.