Klage på henleggelse av forholdet knyttet til havarert oppdrettsanlegg ved Tustna og rømming

Nordmøre og Romsdal politidistrikt
Postboks 244
6501 Kristiansund N

07/03-2006

Miljøstiftelsen Bellona påklager herved henleggelsen av forholdet. Dette på grunnlag av at anlegget var underdimensjonert i forhold til de bølge- og strømforhold oppdretter må påberegne på en slik lokalitet.

Anmeldelsesnr. : 8980566 registrert den 09/09-05
Forholdets art : Forurensningsloven, diverse
Gjerningsdato : 30/08-05
Saken registret ved : Lensmannen i Aure

Forholdet ble henlagt av Nordmøre og Romsdal politidistrikt idet intet straffbart forhold anses bevist. Miljøstiftelsen Bellona ble underrettet om dette i brev datert 14.02.06.

Det var sterk vind og strøm i området da anlegget i Tustna havarerte og om lag 490 000 laks rømte. Rømningsomfanget gjør dette til den største enkelte rømningsepisode noensinne her til lands. Til tross for uværet var ikke dette mer enn hva man må forvente på en slik lokalitet. Aquastructures har i sin tekniske rapport om havariet ”Teknisk vurdering av anlegg Storvika, Tustna kommune” (9. nov. 2005) gått gjennom værforholdene den aktuelle natten og kommet frem til følgende konklusjon:

”….. værforholdene på lokaliteten var kraftige, men ikke tilsvarende en 50 års storm som det dimensjoneres mot i NS9415.” (side 4)

Overbelastning var den sannsynlige årsaken til at Marine Harvest AS sitt oppdrettsanlegg i Tustna kommune i Møre og Romsdal havarerte natt til tirsdag 31. august i år. Aquastructures rapport avdekker en rekke forhold som peker på at anlegget var underdimensjonert. Det ble blant annet observert fortøyningsdeler hvor kapasiteten var overskredet for flere punkter på både sidetau og ramme. Sidehenvisninger står i parentes.

”Det er derfor stor sannsynlighet for at enkelte anleggskomponenter gjennom historisk bruk og endringer i anleggets konfigurasjon vil kunne gitt en styrkemessig svekkelse. Denne svekkelsen vil kunne gitt seg utslag ved havaritidspunktet.” (side 10)

”Det vil si at flyteringen har 5% overskridelse av full kapasitet for lokalitetsklasse Cc.” (side 22)

”Sammenlikner vi kapasitet i strekk i klammer mot de opptredende kreftene i hanefotfortøyningen ser vi at kreftene overstiger kapasitet til klammer. Kreftene inn i klammer er dermed større enn det klammer er designet til å tåle og vil dermed deformeres og gå til brudd.” (side 23)

”Anlegg og fortøyning er overbelastet selv for opprinnelig lokalitetsklassifisering (Cb) i fortøyningskomponentene ramme og sidetau.” (side 29 – konklusjon)

”Anlegg og fortøyning blir kraftig overbelastet når det blir utsatt for miljøkrefter under havariperioden natt til den 30. august.” (side 29 – konklusjon)

”…havariet kunne vært unngått dersom anlegget hadde blitt kontrollert etter krav i NS9415.” (side 30)

Selv om den nye forskriften om krav til teknisk standard (NYTEK-forskriften) ikke trådde i kraft før 1. januar 2006 fritas ikke oppdretter for at anlegget også før denne dato skulle ha en forsvarlig teknisk standard.

Fiskeoppdrettsloven ble erstattet av Lov om akvakultur 1. januar 2006. Havariet skjedde før dette tidspunkt og skal defor vurderes opp mot kravene i fiskeoppdrettsloven. Oppdrettsanlegg skal i henhold til fiskeoppdrettsloven holde ”forsvarlig teknisk standard”, jf. § 16 første ledd. I henhold til forskrift av 18.12 1998 om etablering, drift og sykdomsforebyggende tiltak ved oppdrettsanlegg (drifts- og sykdomsforskriften) skal videre oppdrettsvirksomheten drives på en slik måte at ”det er teknisk, biologisk og miljømessig forsvarlig”, jf. forskriftens § 3. I dette tilfellet havarerte oppdrettsanlegget som følge av dårlig værforhold med den følge at store mengder fisk unnslapp. Anlegget burde tatt høyde for disse værforholdene og Bellona kan derfor ikke se at driften av anlegget er i samsvar med det objektive forsvarlighetskrav som oppstilles gjennom loven og forskriften, i og med at det rent faktisk skjedde en rømning.

Rømming av oppdrettslaks er et av de største miljøproblemene i norsk fiskeoppdrett. Rømming av oppdrettsfisk kan blant annet medføre spredning av sykdommer og parasitter, oppvandring og gyting av oppdrettsfisk i elvene. Videre kan rømt oppdrettslaks forstyrre villaksens gytegroper, og resultere i krysning av oppdrettsfisk og villfisk i elvene. Dette medfører forandring av villaksens genetiske og fenotypiske egenskaper, noe som på sikt er svært uheldig. Vi henviser til statens fagetater som Direktoratet for Naturforvaltning for ytterligere informasjon om hvilken trussel rømt oppdrettsfisk utgjør for naturmiljøet og norsk villaks.

Marius Dalen

Rådgiver/Bellona