Fisk er en fornybar ressurs så lenge den forvaltes riktig. Bærekraftig høsting og bekjempelse av ulovlig fiske er derfor viktige stikkord for å sikre en langsiktig og sunn avkastning i fiskeriene. Fiskerinæringen er avhenging av et rent hav.

Industriutslipp, olje- og gassutvikling, avrenning fra land, transport av fremmede arter via ballastvann og klimaendringer påvirker alle helsesituasjonen til fiskebestandene.

Statistikk fra FN’s matvareorganisasjon (FAO) viser at Norge i 2004 var verdens 10. største fiskerinasjon i volum, med en fangst på tilsammen 2,7 millioner tonn. Kina topper statistikken med over 17 millioner tonn (inkl. ferskvannsfisk). De offisielle tallene for marin fangst har ifølge FAO de siste årene stabilisert seg mellom 80 – 90 millioner tonn (The State of World Fisheries and Aquaculture – SOFIA 2004).

Forvaltning av fiskebestander

Høstes en fiskebestand fornuftig, representerer den en fornybar og varig ressurs. Overfiske vil gi en kortsiktig gevinst, men fører til en svekket bestand. Dersom uttaket ikke reduseres til et bærekraftig nivå, kan overfiske ødelegge bestander av fisk og dermed også selve grunnlaget for en fiskerinæring.

For de viktigste fiskebestandene som høstes av Norge gis det vitenskapelige råd om hvor stort uttaket kan være av den enkelte bestand. Rådgivningen gis av det internasjonale råd for havforskning (ICES). Både rådgivning og forvaltning skal baseres på en føre-var tilnærming.

Det hender likevel at norske myndigheter tar andre hensyn og godtar et uttak høyere enn rådgivningen fra ICES.

Norsk forvaltning av fiskeressursene skal i henhold til St. meld. 12 (2001-2002) ”Rent og Rikt Hav” ha en økosystemtilnærming. Dette innebærer et skifte fra vurderinger av kun enkeltbestander hver for seg til en helhetlig tilnærming av hele økosystemer og hvordan de ulike artene påvirker hverandre. Dette gir forvaltningen et løft, men det kreves mye ressurser for å øke forståelsen av våre marine økosystem.

Status for fiskeriene

Annenhvert år publiserer FNs matvareorganisasjon (FAO) en rapport som beskriver status for fiskeri og oppdrett i verden (SOFIA). Rapporten viser at presset på fiskebestandene er høyt og at det ikke er rom for noe økt uttak fra tradisjonelt fiske. Nedenfor gjengis status for fiskebestandene globalt og for våre farvann i Nordøst Atlanteren:

Globalt:

• 52% fullt ut beskattet
• 24% overbeskattet
• 21% moderat beskattet
• 3% underbeskattet

Nordøst Atlanteren:

• 59% fullt ut beskattet
• 23% overbeskattet
• 18% nedfisket

Kilde: SOFIA 2004

Loddebestanden i Barentshavet er på et svært lavt nivå. Sammenbruddet skyldes ikke fiske, men at yngel ikke overlever til voksen alder og den voksne fisken dør i et større omfang enn før. Stor beiting på loddeyngel fra ungsild og torsk hindrer nye årsklasser av lodde i å vokse opp.

Bestandene av uer i Barentshavet er på et historisk lavmål, og Havforskningsinstituttet påpeker at ytterligere vern må etableres for å legge til rette for vekst i bestandene.

Tilstanden til de pelagiske fiskebestandene i Norskehavet er god og har god reproduksjonsevne. Fiskeriene er imidlertid for intensive for enkelte av bestandene, særlig for kolmule. Flere år med forhandlinger har nå endelig bunnet ut i en avtale for kolmulefisket mellom EU, Færøyene, Island og Norge. Uttaket i 2006 vil imidlertid fortsatt bli langt høyere enn det havforskerene anbefaler.

I Nordsjøen og Skagerrak har det blitt fisket for mye av både tobis og torsk. For tobis, øyepål, torsk og til dels for nordsjøsild har det vært dårlig rekruttering i de siste tre-fire årene. I tillegg til et hardt fiske skyldes den dårlige situasjonen også endringer i fysiske og biologiske betingelser for økosystemet.

Fiske lavere i næringskjeden

Det tradisjonelle fisket som foregår høyt i næringskjeden har stagnert. Flere ser derfor på mulighetene for å høste arter lavere ned i systemet. I en næringskjede fra for eksempel planteplankton via zooplankton og videre opp til en torsk har vi som hovedregel et energitap på 90 prosent for hvert trinn. Med tanke på å få et høyt utbytte i volum og mengde proteiner kan det derfor være fornuftig å høste på et lavt trofisk nivå. Men dette fisket vil komme i tillegg og ikke i stedet for våre tradisjonelle fiskerier. I sum innebærer dette derfor en økt beskatning av ressursene i havet. Før et slikt fiske etter for eksempel krill eller raudåte kan startes opp i stor skala, må vi få på plass bestandsestimater og sette faglig baserte grenser for hva som er bærekraftig høsting for disse artene. Artene som er kommersielt interessante er viktige nøkkelarter i sine respektive økosystem, og det er derfor svært viktig med en streng føre-var-tilnærning.

Overfiske i Barentshavet

Urapportert overfiske er et globalt problem som er påpekt for mange fiskerier. Spesielt gjelder det de mest ettertraktede og best betalte arter som for eksempel tunfisk, torsk, lysing, hummer og enkelte typer reke. I Barentshavet er urapportert fiske, og da særlig torsk, et betydelig problem. Siden 2002 er opplysninger fra Kystvakten, satellittsporing og norske og russiske kontrollmyndigheter blitt brukt til å anslå størrelsen på dette overfisket.

Det ulovlige fisket foregår ved at fiskefartøy omlaster fangsten til transportfartøy som videre frakter fisken til kontinentet. Den omlastede fisken rapporteres ikke tilbake til myndighetene og fiskefartøyet kan fortsette fiske selv om de har overskredet sine fastsatte kvoter. Kystvakten registrerte i 2004 og 2005 70 slike transportfartøy i Barentshavet.

I 2005 innførte den blandete norsk-russiske fiskerikommisjon forbud mot omlasting av fisk til fartøy som ikke har rett til å seile under flagg fra medlemsland i NEAFC (Den nordøstatlantiske fiskerikommisjon), eller flagg til stater som ikke har status som NEAFC-samarbeidsland, dvs. såkalte bekvemmelighetsfartøy.

Fiskeridirektoratets statusrapport for 2005 ”Russisk fiske avtorsk og hyse / Omlasting på havet” anslår et russisk overfiske i Barentshavet på minimum 101 000 tonn torsk og 36 300 tonn hyse i 2005.

Mesteparten av de uregistrerte fangstene transporteres og landes på kontinentet, i EU-havner via transportfartøy eller ved at fiskefartøy selv transporterer fisken. Manglende kontrollsamarbeid mellom land i EU og Russland gjør at landinger til EU-land medfører liten risiko for at russiske myndigheter skal oppdage overfisket.

Trusler mot fiskeriene

Fiskeriene møter en rekke trusler fra både egen og andres virksomhet. Overfiske og ødeleggelse av bunnhabitat ved ufornuftig bruk av bunntrål er noe som fiskere og fiskeriorganisasjoner til en viss grad selv kan råde over og redusere for å sikre sunne bestander og et langsiktig utbytte.

Klimaendringer som endrer vandringsmønster, gyteplasser og oppvekstområder for fisk vil gi uforutsette utfordringer for fiskeriene i fremtiden dersom ikke utslippene av klimagasser reduseres betraktelig.

I følge FNs skipsfartsorganisasjon (IMO) transporteres det hver dag 4000 fremmede arter over verdenshavene via ballastvann på skip. Ligger forholdene til rette der ballastvannet pumpes ut, kan enkelte av disse artene invadere og fortrenge lokale økosystem.

Industriutslipp både offshore og på land har i lang tid tilført verdenshavene store mengder miljøgifter. Disse forsvinner ikke, men tas opp i næringskjedene i havet og ender til slutt opp på våre matfat.

God forvalting av havets ressurser og en aktiv kamp for å redusere eksterne trusler vil sikre et langsiktig og fornybart utbytte fra verdens fiskerier.