Norsk institutt for vannforskning (NIVA) har på oppdrag fra Statens forurensingstilsyn (SFT) vurdert 21 områder ut fra kriterier for overgjødsling i Konvensjonen om beskyttelse av det marine miljø i det nordøstlige Atlanterhav (Oslo-Paris-konvensjonen, OSPAR).

Siden 1990 har de menneskeskapte næringssaltutslippene på Vestlandet økt med 120-130 prosent, hovedsakelig på grunn av vekst i oppdrettsnæringen, skriver SFT på sine hjemmesider.

Oppdrettsnæringen er i sterk vekst og økt produksjon vil gi økte utslipp av næringssalter. Grovt sett kan man si at en produksjonsøkning på 25 prosent også vil medføre en 25 prosents økning av utslippene. Det er derfor avgjørende at produksjonen av oppdrettsfisk tilpasses hva de ulike fjordområdene tåler av slik belastning. Bellona etterlyser en innsats for å klarere definere hva som er de ulike fjordområdenes bæreevne for næringstilførsel. Så lenge man holder seg under bæreevnen vil ekstra næring kunne være positivt for den biologiske produksjonen i området. Men så fort utslippene blir for store og bæreevnen overskrides vil det oppstå et forurensningsproblem.

Tidligere har overgjødsling vært et problem forbeholdt kystområdet øst for Lista, men nå kan det tyde på at dette er et økende problem også på Vestlandet.

Rapporten fra NIVA konkluderer med at det blant de 21 områdene blir 4 definert som problemområder, 14 potensielle problemområder og 3 områder friskmeldes. Se liste over områder og status for disse i tabellen nedenfor.

I problemområdene må det vurderes tiltak for å redusere tilførselen av næringssalter. Områdene som er definert som potensielle problemområder er gjort det fordi eksisterende kunnskap ikke kan utelukke at de er problemområder eller står i fare for å bli det. Gamle miljødata, mangel på overvåkning og økende menneskeskapt tilførsel gir derimot grunn til bekymring.

Hva er overgjødsling?

Overgjødsling, eller eutrofiering, skyldes for stor tilførsel av næringsalter (hovedsaklig nitrogen og fosfor) og organisk materiale til en innsjø, et fjord- eller kystområde. I utgangspunktet er dette næringsstoffer som positivt stimulerer den biologiske produksjonen i vannet og vann uten slik næring vil ikke være i stand til å opprettholde noe som helst av levende organismer. Problemet oppstår derfor først når denne tilførselen blir for stor. Stor tilførsel av nitrogen og forsfor gir økt produksjon av alger. Når algene dør synker de ned på bunnen og brytes ned sammen med annet organisk materiale. I denne nedbrytingsprosessen forbrukes det oksygen. For stor tilførsel av næringssalter kan derfor føre til oksygenmangel, "dødt bunnvann" og dårlig vannkvalitet. Dette vil kunne ha store negative effekter på organismer i det aktuelle vannmiljøet.

Havbruksnæringens bidrag

En stadig voksende havbruksnæringen bidrar til stadig større tilførsel av næringsutslipp. Fra et oppdrettsanlegg omfatter disse utslippene både fôrspill (fôr som ikke spises), avføring fra fisken og utskilling av næringssalter over gjellene til fisken. Ien kommentar i BT sier Kjell Inge Reitan ved SINTEF fiskeri og havbruk at cirka 60 prosent av innholdet i fiskefôret på denne måten til slutt vil havne i vannet.

I oppdrettsnæringens tidlige år hadde man store problemer med overgjødsling som resulterte med oksygenmangel i vannet og dårlig vannkvalitet. Dette førte til negative effekter både på det omkringliggende miljøet og fisken som stod i anleggene. Stadig bedre fôringsstrategier og bedre lokaliteter med god vannutskifting var redningen både økonomisk for næringen og vannmiljøet. Dette skal oppdrettsnæringen få ros for. Men det kan nå virke som om den kraftige veksten er i ferd med å spise opp effekten de gjennomførte forbedringene. Selv om næringsutslippene pr. produsert tonn går ned har produksjonsøkningen ført til et stadig større totalutslipp. Det er derfor avgjørende for både næringen, myndigheter og miljøinteresser å få en klarere definisjon av hva de ulike fjordområdene tåler av næringsbelastning.

Photo: Foto: Per Eide

I NIVAs rapport er det 4 områder man har nok kunnskap om til å definere dem som problemområder. Mange av de 14 potensielle problemområdene er områder med stor og voksende oppdrettsaktivitet. Det er en uholdbar situasjon at det ikke finnes nok kunnskap til å klarere avgjøre status for overgjødsling i disse områdene. Med tanke på den kraftige veksten innen oppdrett, gjerne 20 prosent på et år, haster det med å få på plass tilstrekkelig kunnskap både for å beskrive status og påvirkningen fra blant annet havbruk.

I områder hvor det er eller blir påvist at de menneskeskapte tilførslene er for store må det iverksettes tiltak for å redusere disse. En måte å gjøre dette på vil være å tilpasse næringsvirksomheten (i de nevnte områdene er det i hovedsak havbruksnæringen som står for størstedelen av disse) til det området tåler. Men da må det altså ha blitt gjort en grundig jobb på å kartelgge hvor denne grensen går. Ved mistanke om overgjødsling får en slik grense er etablert bør føre-var-prinsippet gjelde.

Det er også muligheter for å utnytte overskuddsnæringen fra fiskeoppdrettsanleggene. Blåskjell filterer ut næring fra vannet og en rekke prosjekter, blant annet på vestkysten av Sverige, er iverksatt for å utnytte denne egenskapen. På denne måten kan blåskjell og andre organismer som tang og tare fungere som renseanlegg ved å spiser overskuddsnæringen fra fiskeoppdrett. Denne type tiltak har potensiale både til økt matproduksjon og et renere vannmiljø.