Stor interesse for skrogvask
For to år siden tok Bellona initiativ til etableringen av Clean Hull Initiative for å utvikle en ISO-standard om vask av skipsskrog. Nå nærmer den se...
Nyheter
Publiseringsdato: 9. januar, 2019
Skrevet av: Thomas Theis-Haugan
Nyheter
Norsk lakseproduksjon er spådd en lysende framtid de neste tiårene, som én av næringene Norge skal lene seg på når vi stenger oljekrana.
Mesteparten av eksporten går til Europa, men en stor andel går også med fly til steder langt unna. Det er en dårlig forretningsmodell i en verden som skal halvere klimautslippene mot 2030.
På tirsdag samlet Bellona en rekke aktører på Gardermoen i Oslo for å sette fokus på den alvorlige problemstillingen.
Flyfrakt av laks øker den norske laksens samlede klimafotavtrykk med rundt en tredel – eller sagt på en annen måte: Tredobler avtrykket til den fisken som tar luftveien til Asia eller Nord-Amerika.
– Dagens situasjon er uholdbar. I dag står flyfrakt av norsk laks for omtrent like store klimautslipp som all innenriks flytrafikk. Med økende eksport vil utslippene også øke, og jo mer som går til Asia og Amerika, desto større blir utslippene, sier seniorrådgiver Anders Karlsson-Drangsholt i Bellona.
FNs klimapanels nye rapport om hvordan vi skal klare å begrense global oppvarming til 1,5 grader, konkluderer med at vi må halvere utslippene innen 2030 og være netto utslippsfrie innen 2050. Det er ikke forenlig med å øke utslippene fra lakseeksport de neste tiårene.
– Selv om vi håper at teknologiutviklingen på skip og fly i fremtiden skal kutte utslippene drastisk, så kreves det nå innsats i alle næringer, også fra oppdrettsnæringen og transportørene. Isteden har oppdrettsnæringen lukket øynene for problemet som klimautslipp fra flyfrakt utgjør, og i realiteten konkludert med at utslippene er en nødvendighet. Det er de ikke – det finnes alternativer, sier Karlsson-Drangsholt.
– På kort sikt foreslår Bellona en kombinasjon av flytting av transport fra fly til skip og bevisst arbeid med markedet for å endre preferanser. Markedet for fersk laks i Asia er bygget opp av næringen selv. Det betyr at næringen også kan påvirke og forandre markedet. Her er det noen som forsøker, men næringen som helhet tar ikke tak i problemet, sier havbrukseksperten.
– Frossen og tint laks kan ha like god kvalitet som fersk. Det finnes også teknologi som forlenger holdbarheten på fersk laks betraktelig. Det åpner for andre transportmetoder, som skip. Da kan fersk fisk kanskje gå på skip til Nord-Amerika, mens frossen fisk sendes til Asia, der den tines før salg i butikk. Det vil redusere utslippene betraktelig på kort sikt, selv om det selvfølgelig vil ta noe tid å «snu skuta», sier Karlsson-Drangsholt.
Her er alle presentasjonene fra seminaret på Gardermoen 08.01.19:
Organisasjon | Person | Lenke |
Bellona | Kari Torp og Anders Karlsson-Drangsholt | |
Avinor | Olav Mosvold Larsen, Martin Langaas | |
Maersk | Kristian Bore Hansen | |
BluWrap | Ola H. Strand | |
Icefresh | Morten Vike | |
Sjømat Norge | Jon Arne Grøttum | |
Lerøy | Anne-Hilde Midttveit | |
Tenketanken Rørvik/NTS | Morten Øyahals | |
Nofima | Morten Heide | |
Nordic Aquafarms | Bernt-Olav Røttingsnes |
For to år siden tok Bellona initiativ til etableringen av Clean Hull Initiative for å utvikle en ISO-standard om vask av skipsskrog. Nå nærmer den se...
– Tre år med svake budsjetter på klima og nå et fjerde fra regjeringen Støre. Igjen mangler det tiltak og midler som omstiller Norge i tråd med 2030-...
– Hvis Bellona ikke fantes, måtte vi ha funnet dere opp, sa generaldirektør for DG CLIMA i EU-kommisjonen, Kurt Vandenberghe, da han åpnet Bellonas C...
«Nå står de dårlige grønne nyhetene i kø» skriver Magnus Takvam på Altinget, men underspiller at grønn omstilling pågår for fullt utenfor Norge. Spør...