Havbruksnæringen har vokst seg stor på laksen. Skal den fortsette å vokse trenger den flere bein å stå på. Til den nye regjeringen: Sikt lavt i næringskjeden – styrk satsingen på oppdrett av lavtrofiske arter som tare, skjell og kråkeboller. Oppfordringen  kommer fra Bellonas havbruksrådgiver Stefan Erbs og 10 andre havbrukseksperter.

I sommer la regjeringen frem sin nye havbruksstrategi. Målet var å «stake ut kursen for de neste 10-15 årene og legge til rette for bærekraftig vekst i havbruksnæringen.» Nye arter og tare vies bare 3 av 84 sider i dokumentet. Politikerne bør spørre seg selv: Er vi ambisiøse nok? Kanskje spesielt er det fiskeri- og sjømatministeren som må dykke ned i taren.

Gi havbruk flere bein å stå på

Når NRK rapporterer at fiskeriministeren ikke vil regne tare som sjømat er det til skuffelse for den voksende tareindustrien. Det er også feil signal til initiativer som står klare over hele landet: Små og ambisiøse bedrifter som vil bygge nye næringsveier – og gi havbruk flere bein å stå på. På vegne av disse etterlyser vi en politikk som satser klart og tydelig. Det vil skape verdier og arbeidsplasser, øke selvforsyningen og styrke bærekraften til norsk havbruk.

Store muligheter lavt i næringskjeden

I 2017 la EUs fremste eksperter frem «Food from the Oceans». Hovedbudskapet var klart:

«Den eneste bærekraftige måten å produsere betydelig mer mat og biomasse fra havet, er å høste og produsere sjømat som i snitt er fra et lavere trofisk nivå enn i dag.» Lavt trofisk nivå betyr lavt i næringskjeden. Her finner man planter og arter som spiser planter og plankton, og som ofte er mat til større dyr. I havet er tang og tare, østers, tunikater, blåskjell, kråkeboller og sjøpølser eksempler på lavtrofiske arter. Slike arter egner seg som mat, fôr eller kan foredles til en rekke produkter.

Bra for miljø og klima

Lavtrofisk havbruk er som regel miljø- og klimavennlig. Det krever verken fôr, ferskvann, gjødsel eller sprøytemidler, og beslaglegger ikke verdifullt landareal. Mange arter kan brukes til å gjenvinne næringsstoffer som nitrogen og fosfor, binde karbon og samtidig restaurere havmiljøet. Å kombinere arter fra ulike nivåer i næringskjeden – såkalt «integrert havbruk» – kan gi ytterlige miljøgevinster.

Vitenskapen er tydelig

I 2018 anbefalte Havforskningsinstituttet: «De største bidragene til fremtidig økt marin matproduksjon må komme lavere i næringsnettet enn det som i dag praktiseres.» Året etter rådet Erna Solbergs internasjonale havpanel «å fremskynde produksjonen av havbruksarter, som tang og blåskjell, som ikke er avhengige av direkte fôrtilførsel og som kan bidra til global matforsyning og samtidig forbedre vannkvaliteten og skape habitat for villfisk.» Vitenskapen er tydelig. Men har norsk politikk en plan?

La det være klart at dette ikke handler om partipolitikk. Det gjelder å gripe en gylden mulighet, uavhengig av hvem som sitter i regjering. Norge har ideelle forhold for denne typen havbruk – men politikken må ønske den velkommen.

Vi trenger en lavtrofisk strategi

Til dere som skriver regjeringserklæringen denne høsten:

La den gi startskuddet for et mer variert norsk havbruk.

La den love en lavtrofisk strategi – en egen plan som stimulerer og inspirerer til mer havbruk lavt i næringskjeden.

La dette bli starten på en tverrpolitisk prioritert satsing mot 2030 og videre.

Vi heier på dere.

Denne kronikken ble først publisert i Bergens Tidende og er skrevet av Stefan Erbs (Miljøstiftelsen Bellona), Phil James (Nofima), Céline Boéchat-Kristensen (Nofima/Atlantic Low Trophic Aquaculture Network), Elisa Ravagnan (NORCE), Lars Olav Sparboe (Akvaplan-niva), Magnus Petersen (Pronofa AS), Marit Gjerstad (Norwegian Seaweed Association), Brian Tsuyoshi Takeda (Urchinomics), Jorunn Skjermo (SINTEF Ocean), Trine Bekkby (Norsk institutt for vannforskning, NIVA), Yngvar Olsen (NTNU)