Gjennom samarbeidsplattformen Råvareløftet har Bellona, Sjømat Norge og ni norske fôrprodusenter utarbeidet rapporten «Hva skal laksen spise?». Minst tre fjerdedeler av laksens klimaavtrykk er knyttet til fôret. 92 prosent av det laksen spiser i dag blir importert. Ved å satse på produksjon av norske fôrråvarer kan klimautslippene i havbrukssektoren reduseres betraktelig.

– I Råvareløftet viser vi at andelen norske fôrråvarer kan økes fra åtte prosent til 42 prosent i 2030 og 64 prosent i 2040. Dette vil både gi en gigantisk klimagevinst, samtidig som det vil framtidssikre en av våre største næringer og ikke minst skape tusenvis av nye arbeidsplasser, sa Joakim Hauge, leder for Bellonas bioprogram og prosjektleder for Råvareløftet.

Nasjonalt samfunnsoppdrag

På vegne av Bellona og samarbeidspartnerne overrakte Hauge rapporten, som inneholder veikart og barrierestudier for nye norske fôrråvarer, til fiskeri- og havministeren.

– Det er en lang rapport, men vi har laget en «liten» huskeliste til deg, hvor du kan krysse av etter hvert som dere gjennomfører hvert av de 130 tiltakene, smilte Hauge.

– Hjertelig takk. Dette er skikkelig spennende, så denne rapporten vil bli lest! Slike samarbeid som Råvareløftet er vi nødt til å se mer av. For samarbeid på tvers av næringer er nødvendig for å løse komplekse problemstillinger, sa fiskeri og havministeren.

Råvareløftet er et tilsvar på at Regjeringen har gjort bærekraftig fôr til et nasjonalt samfunnsoppdrag.

– Jeg vil berømme dere for denne viktige rapporten. Den kan være med på å skape et nytt industrieventyr for Norge som vil skape arbeidsplasser, bidra til økonomien og redusere klimaavtrykket, sa Skjæran før han gikk til bords for å smake på en av ingrediensene i morgendagens fiskefôr – en tunikatburger.

Det var god stemning da adm. dir. i Sjømat Norge, Geir Ove Ystmark, fiskeri- og havminister Bjørnar Skjæran, Joakim Hauge og Per Valebrokk skulle spise tunikatburger fra scenen. Credit: Bellona

God stemning på scenen

– Hva er egentlig tunikat, spurte dagens konferansier, Per Valebrokk.

– Tunikater er små marine dyr. De ser ut som en geleaktig masse når man drar opp tau fra sjøen, smilte Joakim Hauge.

– Det er godt du ikke jobber med markedsføring, kontret Valebrokk før ministeren tok en stor jafs av burgeren.

– Det er faktisk skikkelig godt. Den laksen som nekter å spise dette her vil havne i rødt produksjonsområde, sa ministeren til latter fra salen.

Tunikatburgeren falt i smak også hos konferansedeltagerne. Credit: Sissel Forsberg, Bellona.

Behov for marine råvarer

– Dette skiftet er noe av det mest sentrale vi skal gjøre. Vi må få tak i mer marine råvarer. Sjømat står bare for 1,8 prosent av jordens matvarer. Våre største utfordringer er teknologisk utvikling og økonomiske ressurser. Skatt og forutsigbarhet er viktig for denne nye satsningen, sa administrerende direktør i Sjømat Norge, Geir Ove Ystmark.

– Jeg er imponert. Du klarte å holde dette innlegget helt uten å nevne grunnrenteskatt, ertet ordstyrer Valebrokk.

En felles dugnad om å kutte klimagassutslipp

Hauge påpekte at det er nødvendig med politisk vilje, styrket virkemiddelspakke, forskningsmidler og støtteordninger for å kunne skalere opp tiltakene til nødvendige volum.

– Råvareløftet viser at det er mulig, men det vil kreve en felles dugnad for å kutte klimagassutslipp i henhold til Parisavtalen, sa han som oppspill til paneldiskusjonene som fulgte.

Hvem skal bidra?

Agenda for resten av konferansen var å finne ut hva de forskjellige sektorene som må samarbeide for å få gjennomført Råvareløftet kan bidra med. Hvilke utfordringer som må løses. Mari Vold Bjordal og Silje Båtsvik Risholm fra Bellona modererte diskusjonspanelene.

Paneldiskusjon: Forskning og utvikling

Panelet fra Forskning og utvikling; Karl Almås (Sintef Ocean), Margareth Øverland (NMBU), Erik-Jan Lock (HI) og Mari Moen (Nofima) Credit: Sissel Forsberg, Bellona

Først ut var forskning og utvikling panelet, med Karl Almås (Sintef Ocean), Margareth Øverland (NMBU), Erik-Jan Lock (HI) og Mari Moen (Nofima).

De påpekte at tiltakslisten er sammensatt av mange mindre biter og at det var ulike perspektiver blant forskerne vedrørende om vi må prioritere oppskalering av noen utvalgte råvarer, heller enn å ha en bredere tilnærming til alle de mulige nye fôrråvarene.

Sirkularitet ble også debattert, med fokus på hvordan man kan ta i bruk slam for å få minst mulig rester. En floke som må løses er EU-reguleringer som per i dag forbyr bruk av slam som insektsfôr.

De hadde også erfaring med at teknologiene som blir forsket på og utviklet i Norge blir solgt til utlandet, i stedet for at de tas videre i Norge.

Paneldiskusjon: Industri

Industripanelet: Hans Petter Olsen (Pronofa), Harald Sveier (Lerøy og Ocean Forest), Håvard Walde (Skretting), Ernst Hevrøy (Mowi), Matts Johansen (Aker BioMarin) og Vegard Denstadli (Biomar). Mari Bjordal og Silje Risholm moderete debatten. Credit: Bellona

Industripanelet bestod av representanter fra virksomheter som både produserer og forbruker fôr. Hans Petter Olsen (Pronofa), Harald Sveier (Lerøy og Ocean Forest), Håvard Walde (Skretting), Ernst Hevrøy (Mowi), Matts Johansen (Aker BioMarin) og Vegard Denstadli (Biomar).

Forprodusentene ble utfordret på hvordan de kunne øke volumet av norske råvarer i fôr og pekte på at akilleshælen er at det er dyrt å ta i bruk nye råvarer. De mente imidlertid at det er vilje til å bli med på omleggingen, men at man må se på partnerskap på tvers av bransjen for å sikre langsiktige investeringer og stor skala.

Videre påpekte de at insentivordninger og forutsigbarhet også er en forutsetning for å komme i gang. Selvfinansiering blir først en realitet når man kommer opp i produksjonsvolum.

De avsluttet med å sende en utfordring til forvaltningen og virkemiddelapparatet som var neste paneldiskusjon på agendaen, hvor de ba dem se på eksportmuligheter slik at råvarene kan tas ut internasjonalt.

Paneldiskusjon: Forvaltning og virkemiddelapparatet

F.v. Inge Erlend Næsset (Mattilsynet), Mari Sundli Tveit (Forskningsrådet) og Ole Jørgen Marvik (Innovasjon Norge). Credit: Sissel Forsberg, Bellona

Panelet fra forvaltning og virkemiddelapparatet bestod av Inge Erlend Næsset (Mattilsynet), Ole Jørgen Marvik (Innovasjon Norge), Mari Sundli Tveit (Forskningsrådet) og Anne Kjos Veim (Fiskeridirektoratet).

Noen av poengene som ble fremhevet i denne debatten var sirkulær bruk av bioressuser i fôrråvarer og at regelverket må oppdateres for å få til en oppskalering her. De påpekte at nå som fôrråvarer er blitt definert som et samfunnsoppdrag, så får det prioritet.

– Se på hva vi fikk til med utvikling av vaksiner under pandemien. Den typen satsning må vi ta videre i klimasatsningen, sa Mari Tveit fra forskningsrådet.

Anne Kjos Veim (Fiskeridirektoratet) og Silje Båtsvik Risholm (Bellona). Credit: Sissel Forsberg, Bellona

Bellona utfordret fiskeridirektoratet på arealkonsesjoner til lavtrofisk havbruk. Veim påpekte at det er mye som skjer i havet i dag, men at samproduksjon kan være en løsning.

Innovasjon Norge fikk spørsmål om hva som skal til for å utløse investeringer til tiltakene i Råvareløftet?

– Dette er ting som koster mye penger. Vi har begrensede midler, men samtidig vanskelig for å få brukt dem fordi statsstøtteregelverket krever privat medfinansiering, og det er vanskelig å få med private investorer uten at det er en god avkastningsmulighet. Ettersom de fleste nye fôrråstoffene blir langt dyrere enn dagens alternativer må investorviljen stimuleres for eksempel gjennom avtakeravtaler eller en eller annen form for offentlig markedsstimulering, svarte Ole Jørgen Marvik.

Paneldiskusjon: Politikere

Politikerdebatt med Sivert Bjørnstad (FrP), Bård Ludivg Thorheim (H) og Alfred Bjørlo (V). Credit: Sissel Forsberg, Bellona

Avslutningsvis ble det politikerdebatt med Sivert Bjørnstad (FrP), Bård Ludivg Thorheim (H) og Alfred Bjørlo (V). Til tross for at regjeringspartiene glimret med sitt fravær, ble det en fruktbar diskusjon mellom representantene fra Høyre, FrP og Venstre.

De ble utfordret på hvordan man kan få økt sirkularitet i norsk havbruk og hvordan man kan legge til rette for at det blir lønnsomt å bruke hele fisken. Politikerne trakk frem at det må gjøres noe med reguleringene for bruk av biprodukter og at det må skapes positive incentiver som gjør at det lønner seg å ta med restprodukter til land.

– Slam er et pent ord for noe helt annet. Per i dag slipper oppdrettsnæring ut fem ganger mer enn befolkningen. Kan vi gjøre noe med det? Råvareløftet foreslår blant annet å bruke det som insektsfôr, spurte Valebrokk.

– Definitivt. Og kravene må strammes inn. Havbruksnæringen må få kontroll på hele verdikjeden. Få slam inn i den sirkulære verdikjeden. Også landbruket må innlemmes her, sa Alfred Bjørlo.

– Vi må gå i dialog med EU slik at slam kan brukes til gjødsel, svarte Sivert Bjørnstad.

– Vi er utenfor prosessene i EU. Reglene lages der. Vi må bare tilpasse oss. Regelverket er ikke designet for norske forhold. Som utenforland må vi legge mye arbeid inn i forståelse av regelverk for slam, sa Bjørlo.

150 deltagere fra politikk, næringsliv, forskning, forvaltnig og organisasjonliv var til stedet under havbrukskonferansen til Råvareløftet. Credit: Sissel Forsberg, Bellona

Havbruknæringens hellige gral

– Tollen på foredlede fiskeråvarer til EU er på 13 prosent. Det er så høyt at det ikke lønner seg å foredle fisken i Norge. Er det mulig for norsk fiskerinæringen å nå «den hellige gral» – altså, ta fiskeforedlingen tilbake til Norge, spurte ordstyrer.

– Helt ærlig, EØS-avtalen beskytter norsk landbruk fremfor havbruk. Vi har gjort en trade off. Jeg er for lavere toll, men det er enklere hvis vi gjør fiskeforedlingen på en teknologisk bedre måte, slik at vi utkonkurrerer de europeiske fiskeforedlerne, sa Thorheim.

– Det er mulig. Men jeg tror vi er nødt til å gå gjennom tankegangen rundt fiskeri og landbruk i forhold til EU. Landbruk er den eneste næringen som ikke er innlemmet i norsk klimapolitikk. Den må inn i en helhetlig verdikjede. Vi må tørre å gå inn i den diskusjonen, sa Bjørlo.

– 13 prosent toll både på videreforedling og fiskefôr. Det er en enorm kostnadsulempe for norske produsenter. Hvordan er det mulig å få til regjeringens ambisjon for fôr – hvis vi ikke tørr å ta denne diskusjonen, spurte Valebrokk.

– Det er ikke mulig. Vi er nødt til å prioritere annerledes. Hver gang vi skal forhandle med EU velger vi defensive interesser, som for eksempel stilt ost fremfor markedstilgang for fiskeriprodukter, svarte Bjørnstad.

Rapporten:

Råvareløftets veikart og barrierestudier for nye fôrråvarer: Hva skal laksen spise?

Opptak fra Råvareløftets havbrukskonferanse:

Råvareløftet konferansen Gamle Logen 29.nov 2022

Råvareløftet er et samarbeid mellom Bellona, Sjømat Norge, Aker BioMarine, Biomar, Cargill, Mowi, Nordnes, Ocean GeoLoop, Pelagia Hordafor, Skretting og Zooca.

Fiskeri- og havminister Bjørnar Skjæran mottar rapporten til Råvareløftet fra Bellonas Joakim Hauge. Credit: Bellona