Denne kronikken ble først publisert i Fiskeribladet og Intrafish.

Onsdag 15.mars arrangerte Bellona sammen med SINTEF Ocean et seminar om klimaregnskapet til laks og fiskefôr. Fiskefôr har vært høyt på Bellonas agenda de siste årene, fordi det utgjør størstedelen av klimagassutslippene knyttet til lakseproduksjon.

Det må gjøres mye for å kutte i klimagassutslippene i fôrsegmentet, og det virker å være bred enighet om nødvendigheten av dette for å forbedre klimafotavtrykket til norsk oppdrettsnæring. Tallene fra SINTEF Oceans nye rapport løftet dog igjen frem en stor, flygende elefant i rommet som få ønsker å anerkjenne: Utenom fôr, er flyfrakt den absolutt største enkeltdriveren for klimagassutslipp fra næringen.

Bare et par timer etter seminaret, hvor forskerenes klare anbefaling var å kutte flyfrakt for å få ned klimagassutslippene i norsk havbruk,  sendte Sjømatrådet ut en pressemelding om sin markedskampanje i Sør Korea og Thailand. «Det ble full klaff for kampanjen», het det i pressemeldingen. Når Intrafish ba Sjømatrådet om en kommentar til saken, var det ikke mye fremoverlent stil å skue i svaret fra Sjømatrådets kommunikasjonsjef Skaug:  «Vi markedsfører all norsk sjømat uavhengig av transport» svarer han .(intrafish 16. mars 2023) Samtidig fremmer Sjømatrådet norsk sjømat som et «…enkelt og effektivt tiltak for å redusere klimaavtrykket» til forbruker. Dette vitner ikke om en organisasjon som er sin egen rolle og ansvar bevisst.

Norsk sjømat i utlandet er en suksesshistorie. Det konsumeres norsk sjømat i 149 land (tall fra 2022) verden over og  mange steder i verden er norsk laks det første folk tenker på, når du nevner Norge.

Norges sjømatråd, tidligere Eksportutvalget for fisk, er et særnorsk fellesorgan for sjømatnæringen som gjennom svært aktiv markedsføringsjobb i flere tiår har en betydelig del av æren for at Norge og sjømat forbindes så tett sammen.

Men hva er egentlig Sjømatrådet? Et statsaksjeselskap, et felles markedsføringssorgan, hjemlet i lov om regulering av eksporten av fisk og fiskevarer og eid av  Nærings- og fiskeridepartementet.  <https://lovdata.no/dokument/NL/lov/1990-04-27-9>  De henter sine penger fra en prosentandel av eksportavgiften fra all sjømat som eksporteres. Disse midlene brukes så til markedsføring av all norsk sjømat, under merket: Seafood from Norway.

Da blir spørsmålet vi i Bellona stiller oss:

Kan Sjømatrådet velge å ikke forholde seg til norske klimaforpliktelser?

De neste årene skal vi som samfunn kutte 55% klimagassutslipp frem mot 2030. Det krever store omstillinger i ALLE bransjer.

På egne nettsider deler Sjømatrådet opp bærekraftsarbeid internt og bærekraft i markedsarbeidet. I sistnevnte, som handler om hva de gjør gjennom sin rolle som markedsfører verden over,  så nevnes hverken klimagassutlipp eller transport.   Hvis Sjømatrådet skal kunne snakke om bærekraft med kredibilitet må de se på sin egen rolle i markedsføring og eget markedsføringsbudskap ut mot konsumenter verden over. https://seafood.no/barekraft/baerekraft-i-markedsarbeidet/

Skaug i Sjømatrådet sier til Intrafish at sjømat er en eksportvare som etterspørres fersk. Han unnlater helt å informere om eller reflektere over at Sjømatrådet har jobbet aktivt for å nettopp skape den preferansen for fersk, flybåren sjømat fra Norge.

Det fins utallige eksempler på  internasjonale markedsføringskampanjer i ulike markeder for norsk sjømat som er kjørt i samarbeid eller regi av Norges sjømatråd hvor det at laksen er fløyet inn til markedet (og dermed er helt blodfersk ut til konsumenter i andre deler av verden) er et av salgsargumentene til produktet. Den tiden burde vært over for flere år siden.

Norsk laks markedsføres i mange land opp mot helse- og miljøbevisste forbrukere som er stadig mer opptatt av klima- og miljøfotavtrykket til varer og tjenester. Når klimaavtrykket til en begrenset del av den norske laksen fraktes på fly og har CO2-avtrykk som kan matche den blodigste biffen, kan man spørre om Sjømatrådet godt nok har vurdert omdømmerisikoen for den store delen av laks som eksporteres med langt lavere klimautslipp?

Sjømatrådet kan lede an!

Som Skaug selv sier til Intrafish, så fins der mye teknologiutvikling på kjøle- og fryseteknologi. Sjømatrådet, med sin unike plassering i sentrale markeder verden over, kan velge å bruke sitt mandat som fellesmarkedsfører for norsk sjømat til å plante tydelig flagg for klimavennlig sjømatproduksjon og verdikjede! Her er et par forslag :

• Sett klimamål- hva skal dere bidra med?  På samme måte som havbruksselskaper nå setter mål for sine scope- 3 utslipp, kan dere sette mål for hvordan deres markedsarbeid skal bidra  til at norsk sjømat faktisk er et godt klimavalg helt frem til forbruker i utlandet.
• Gjør det dere er knallgode på, men ta klimabrillene på:  Forbrukere verden over har begynt å få øynene opp for at matens klimafotavtrykk er viktig, dere kan sette i gang markedsfolkene deres verden over, dere kan markedsføring, dere kan bygge aksept og preferanse for klimavennlig transportert norsk sjømat.
• Ja, Sjømatrådet har vært en del av problemet- men det er det mange som har. Det som skiller de som leder an i den grønne omstillingen i dag er evnen til å eie det- og på samme tid innse og innrømme at nye tider krever nye løsninger. Verdens matsystemer står for en tredjedel av klimagassutslippene, vi trenger lavutslippsverdikjeder for mat i fremtiden, vi trenger mer mat fra havet, men vi må finne andre måter å få maten ut i markedet på.

Slik dere er og har vært essensielle i å skape preferanse for norsk sjømat verden over- kan dere spille en sentral rolle i markedsarbeidet som må gjøres for å etablere superchill og fryste varer som fullgod erstatning for flybåren sjømat.

I sjømatnæringens higen etter å kutte klimagassutslipp fra egen verdikjede, er i hvert fall en ting klinkende klart. Laksen må ha fôr, men laksen må ikke fly.

Silje Båtsvik Risholm er seniorrådgiver havbruk og jobber i Bellonas bioteam. Silje har jobbet med havbruksnæringen  i forskjellige stillinger siden 2009 og har tidligere vært innom både Sjømatrådet i Kina og jobbet med eksport av laks. I Bellona jobber Silje med hvordan vi kan få ned havbruksnæringens klimafotavtrykk,  nye fôrråvarer og politiske rammebetingelser for havbruksnæringen.