– I realiteten har vi en kommende havbruksmelding som tar utgangspunkt i en lakse-NOU. Det er hverken fremtidsrettet eller ambisiøst nok når det kommer til å se behovet for storstilt matproduksjon og dyrking av mer biomasse i havet fremover, sa seniorrådgiver havbruk i Bellona, Kari Torp, fra talerstolen under Nærings- og fiskeridepartementets innspillsmøte til havbruksmeldingen.

Videre sa hun:

Etterspørselen etter biologiske ressurser vil øke fremover – til mat, fôr, energi, industriprodukter og karbonlagring. Norsk havbruk har en unik mulighet til å ta i bruk det marine miljø til fremtidsrettet produksjon av flere arter, spesielt fra lavere nivåer i næringskjeden. 

Oppskalering av lavtrofisk havbruk 

Når et helhetlig forvaltningssystem for fremtidens havbruk skal utformes, må det i mye større grad tas høyde for og legge til rette for oppdrett av lavtrofiske arter – som i seg selv har mye lavere miljø og klimaavtrykk sammenliknet med forede arter som laks. 

En oppskalering av lavtrofisk havbruk, vil også være sentralt for den store satsningen på mer bærekraftige råvarer til fôr, og vil støtte opp under samfunnsoppdraget på fôr. 

Samfunnsoppdrag om bærekraftig fôr

For norsk havbrukssektor vil det frem mot 2030 bli en avgjørende utfordring å levere stabil tilgang på tilstrekkelige volum av ernæringsmessig riktige råvarer til fiskefôr, samtidig som vi sikrer lavere klimagassutslipp og økt bærekraft. Viktigheten av denne utfordringen understrekes av samfunnsoppdraget om bærekraftig fôr som er lansert i revidert Langtidsplan for forskning og høyere utdanning (oktober 2022).

Samtidig har regjeringsplattformen etablert mål om et eget program for produksjon av bærekraftig fôr basert på norske ressurser, og at alt fôr til havbruksnæringen skal være fra bærekraftige kilder innen 2030. Nå gjelder det å gå fra mål til handling, og fylle ambisjoner med konkret innhold. I desember 2020 ble samarbeidsplattformen Råvareløftet opprettet for å sette fart på innfasing av nye og bærekraftige råmaterialer til fiskefôr. Samarbeidet inkluderer Bellona, Sjømat Norge, Aker BioMarine, Biomar, Cargill, Mowi, Nordnes, Ocean GeoLoop, Pelagia Hordafôr, Skretting og Zooca. Målet er å bidra til store kutt i klima gassutslipp, skape nye norske arbeidsplasser og videreutvikle havbruksnæringen.

I en kommende havbruksmelding etterlyser Bellona at det legges opp til en nasjonal strategi for å løfte lavtrofisk havbruk. Den må inneholde: 

• Veikart for hvordan Norge skal møte det økende behovet for bærekraftig biomasse

• Tildeling av nødvendig areal for lavtrofisk havbruk 

• FoU-satsning på prosesseringsteknologi for marin biomasse 

• Krav til utredning om samlokalisering med offshore industrier 

• Erstatning av dagens depositumsordning for lavtrofisk oppdrett med et oppryddingsfond 

Storskala lavtrofisk produksjon vil også være et viktig tiltak for å bidra til å nå 1.5 graders målet, samt bidra til vekst i norsk bioøkonomi. Dette potensialet må gjenspeiles i en kommende havbruksmelding.

Lavtrofisk havbruk

Arter som befinner seg lavere på næringskjeden – slik som tare, skjell og tunikater – benytter seg av næringsstoffer som finnes i havet, og de har liten negativ effekt på havmiljøet. Siden disse artene ikke trenger å fôres eller gjødsles og vokser i havet, er dette en måte å produsere nye ressurser på uten forbruk av begrensede ressurser som landjord, ferskvann og kunstgjødsel. Samtidig kan såkalte lavtrofiskearter ha en positiv virkning på miljøet ved at de tar opp og binder overflødige næringsstoffer fra menneskelige utslipp og avrenning fra land.

Artene kan brukes til menneskemat, dyrefôr eller andre spennende bruksområder som bioenergi og karbonlagring. I Norge har vi et enormt potensial for å dyrke arter lavt på næringskjeden. Flere aktører er allerede i gang, men for å utløse det fulle potensialet trenger vi en nasjonal satsing, en egen plan for mer havbruk lavt i næringskjeden. Det vil kunne gi verdiskaping og nye anvendelser i en rekke industrier.

Tydelige bærekraftsmål

Bellona ber regjeringen konkretisere hva som menes med bærekraftige rammer i den kommende stortingsmeldingen og etterspør at det settes tydelige, miljømessige bærekraftsmål for havbruksnæringen som sikrer; 

• Produksjon med lavere klimafotavtrykk og miljøpåvirkning. 

• Lav dødelighet og god fiskevelferd for fisk i akvakultur. 

• Sirkulær ressursutnyttelse.

Bellonas forslag

Bellona har følgende forslag til mål vi mener er hensiktsmessige i den forbindelse: 

• Sikre omlegging til bruk av fôr med lavere miljø- og klimaavtrykk, iht. målene satt for samfunnsoppdraget på fôr. 

• Nasjonalt mål om dødelighet under 5 % i sjøfasen av produksjon for laks og ørret.

• Mål om slamoppsamling i sjøfasen av lakseproduksjonen – for å sikre at denne viktige ressursen kan utnyttes i videre sirkulære, verdikjeder.  

Konkrete mål vil gi havbruksnæringen tydelige føringer for hva som er forventet av videre utvikling innenfor bærekraftige rammer. 

Svar på Nærings- og fiskeridepartementets spørsmål

I) Av effektive virkemidler for å regulere utslipp til miljøet foreslår Bellona: 

• At det stilles krav til lukket produksjonsteknologi i områder med tett oppdrettsaktivitet og vedvarende høyt lusepress – for regulering av utslipp av lus og slam 

• Krav til slamoppsamling i sjøfasen av produksjonen. I første runde, krav til slamoppsamling for anlegg med lukket/semilukket teknologi, samt åpne anlegg med status «dårlig» og «meget dårlig» på MOM-B undersøkelser. På sikt innføre gradvis større krav om oppsamling.  

II) Av effektive virkemidler for å øke de individuelle insentivene for ivaretagelse av fiskehelse/biosikkerhet, fiskevelferd og miljø mener Bellona:

• Trafikklyssystemet må videreutvikles, og da bør dødelighet inn som et prekvalifiseringskrav i trafikklyssystemet; dvs. i områder med grønt lys kan vekst kun tildeles dersom også gjennomsnittlig dødelighet er under 5 %.

Trafikklyssystemet i havbruk

Trafikklyssystemet har som intensjon å sikre at vekst i oppdrettsnæringen skjer på en miljømessig bærekraftig måte. Tross politiske mål om å videreutvikle systemet med flere miljøparametere, er lakselus fortsatt den eneste parameterensom regulerer vekst eller nedjustering av produksjon i næringen. Justering av produksjon foregår i 13 definerte produksjonsområder (PO), der produksjonen i et område i dag reguleres etter lakselusindusert villfiskdødelighet som styrende indikator. Ved liten, akseptabel eller uakseptabel belastning skal produksjonen i området henholdsvis vokse (grønt), fryses (gult) eller reduseres (rødt). Dagens produksjonsregulering gir rom for opptil 30 % sannsynlig dødelighet hos villaks grunnet lakselus, da rødt lys ikke «skrus på» før sannsynligheten overstiger 30%.

Det var god steming da fiskeriminister Marianne Sivertsen Næss pratet med Kari Torp og Alexander Ugland om hva regjeringens havbruksmelding bør inneholde.

Bærekraftig Havbruk 2030