Fundia:

Kvikksølvfarsen så langt
I begynnelsen av 2000 ble det avdekket store utslipp av kvikksølv til luft fra Fundia. Samtidig ble det gitt en midlertidig tillatelse til kvikksølvutslippene (24.10.00). Den midlertidige tillatelsen satte et utslippsnivå på 80 kg kvikksølv, og ga et pålegg om at bedriften måtte ha klart et beslutningsgrunnlag for bygging av renseanlegg innen 01.07.01.

Denne utslippstillatelsen ble påklaget av Bellona. Resultatet av klagen var at Miljøverndepartementet 10.05.01 ba SFT oppheve den midlertidige utslippstillatelsen av 24.10.00, og ba om en helt ny vurdering av saken. Allerede dagen etter, 11.05.01, ga likevel SFT en ny midlertidig utslippstillatelse på hele 140 kg/år, eller 12 kg/mnd. Denne utslippstillatelsen var i tråd med hva bedriften søkte om i brev av 23.03.01. Den 29.10.01 ga SFT nok en ny midlertidig tillatelse. Bakgrunnen for denne tillatelsen var at Miljøverndepartementet 10.05.01 hadde bedt SFT gjøre en ny vurdering av den aller første midlertidige tillatelsen. I denne tillatelsen ble det opprettholdt et utslippsnivå på 140 kg kvikksølv og gitt en utsatt frist for å komme med et beslutningsgrunnlag for renseanlegg til 31.03.02.

Fordi Fundia heller ikke klarer å overholde denne tillatelsen, søkte de 02.12.02 om å få øke utslippstillatelsen til 154 kg pr. år, noe som tilsvarer en økning på 10%. Tillatelsen omgjøres derfor til 154 kg pr. år. Samtidig godtar SFT at det ikke gjøres noen beslutning om renseanlegg fordi bedriften finner det uakseptabelt «at den som eneste stålprodusent pålegges utslippskrav som vil gi betydelige ekstrakostnader» og de utsetter nye og strengere utslippskrav til 01.12.06 noe som etter SFTs syn på det tidspunktet var to år senere enn hva som var nødvendig ut fra tekniske årsaker. Fundia gjør det samtidig klinkende klart at de ikke vil bygge renseanlegg med mindre myndighetene gir garantier om å medvirke til å dekke investerings- og driftskostnader. Både Fundia og Bellona klager på vedtaket i februar 2003.

SFTs oversendelse av klagen til Miljøverndepartementet – sjokket
I skyggen av statsbudsjettet, 8. oktober 2003, oversender SFT klagen til Miljøverndepartementet med anbefalingen om at Fundia ikke pålegges å rense sine kvikksølvutslipp før resten av EU også pålegges det.

Det er vanskelig å si hva som er mest hårreisende med anbefalingen til MD som er underskrevet av SFT sjefen selv. Kanskje er sjokket størst over gapet mellom den holdningen landets forurensningsmyndighet her viser, og glansbildet av Norge som pådriver i miljøsaker som gjerne fremheves i festtalene. Det står å lese i statsbudsjettet fra MD at en av deres hovedmålsetninger for året som kommer er å «Påverke utforminga av EU sin politikk basert på ein brei nasjonal prosess….». Vi får håpe at departementet griper til fornuften når det endelig skal avgjøre klagen. Bellona foreslår at Fundia pålegges å utvikle renseteknologi og at Norske myndigheter bruker EØS avtalen til å pålegge alle andre stålverk i resten av EU å innføre denne teknologien. Det er det store muligheter til innenfor systemet av IPPC-direktivet.

SFT skriver i en artikkel på sine hjemmesider 19. september i år at; «Det er økende bekymring for hvordan globale kvikksølvutslipp kan påvirke miljøet i Arktis.» (Vær oppmerksom på at denne uttalelsen ikke er mer enn tre uker gammel.) Allikevel tillater SFT det største utslippet av kvikksølv å fortsette på ubestemt tid, til tross for at det finnes renseteknologi. I samme artikkel maner SFT til internasjonale forpliktelser og avtaler.

Utslippene må opphøre
Det aller verste med SFTs oversendelse til MD er om den tas til følge. Det betyr i såfall at et svært høyt utslipp av en av verdens verste miljøgifter får fortsette på ubestemt tid med de følger det måtte få både for isbjørnen i arktisk og Olsen i Rana.

Bellona vil ta kontakt med Miljøverndepartementet og sørge for at SFT ikke får siste ord i denne saken.