Bellona og Ferrolegeringsindustriens forskningsforening (FFF) arrangerte 8. desember webinaret Biokarbon som klimaløsning – er det nok igjen til metallindustrien? Innledere fra Borregaard, SINTEF og Elkem belyste da hvordan skogen best kan forvaltes for videreutvikling av grønn industri. I tillegg fikk vi en tydelig advarsel om biomassens iboende begrensninger.

Presentasjonene finner du nederst på siden.

– Selv om vi sitter med et bilde av at Norge gror ned, så er det et underskudd på massevirke, kommenterte Gisle Løhre Johansen i sitt innlegg.

Johansen er til daglig direktør for spesialcellulose i Borregaard, men har i tillegg ledet arbeidet med Prosess21-rapporten «Biobasert prosessindustri». Rapporten fokuserer på potensialet for utslippskutt og økt verdiskaping fra biomasse.

Gisle L. Johansen fra Borregaard og Prosess21 Credit: Bellona

I sitt innlegg trakk Johansen frem skogen som den sentrale ressursen for norsk prosessindustri, men påpekte samtidig at den aldri kan bli «den nye oljen». Han illustrerte hvordan det er utviklet et økosystem av løsninger og produkter basert på norsk granskog, der den enes avfall blir den andres råstoff. Noen muligheter gjenstår også for økt avvirkning, og da særlig av tresorter som furu og bjørk – som kan være godt egnet for å produsere biokarbon til norsk ferrolegeringsindustri.

Webinarets neste innleder, Ida Kero fra SINTEF, tydeligjorde imidlertid farene ved å kun basere seg på biokarbon. Tilgangen på biobasert råstoff er begrenset, og utviklingsløp for alternativ industriell teknologi vil ta lang tid. Kero viste hvordan ferrolegeringsindustrien allerede innen 2030 må bli klare til å velge hvilke alternative nullutslippsteknologier de vil satse på, dersom det skal være realistisk med implementering innen 2050.

-Vi må komme fra TRL 1 til TRL 6 på mindre enn 10 år, sa Kero; – det er en monumental utfordring, men hvis vi ikke tar den nå risikerer vi å stå i en situasjon på 2030-tallet og innse at «så dyrt det ble plutselig» – og da er det for sent.

Industriens behov for langsiktig planlegging ble understreket av det avsluttende foredraget: Elkem og FFFs Aasgeir Valderhaug viste hvordan det har vært nødvendig med 25 års forskning på biokarbon for nærme seg implementering i dag.

Aasgeir Valderhaug fra Elkem og FFF Credit: Bellona

Valderhaug trakk frem noen nøkkelfaktorer for industrialisering: Teknologimodenhet, produktegenskaper og produksjonskostnader. Han viste også hvordan biokarbon har særlig høy verdi som klimatiltak når det brukes i norsk ferrolegeringsindustri. Dette både fordi industrien er en forutsetning for det grønne skiftet, ved å produsere materialer til bl.a. solceller, og fordi det er gode forutsetninger for karbonfangst og -lagring (CCS). Når biokarbon kombineres med CCS innebærer det et netto uttak av CO2 fra atmosfæren.

Webinaret rundet av med en diskusjon ledet av Bellonas Olaf Brastad, med fokus bl.a. på Elkems biokull-pilot i Canada og mulighetene for industriell produksjon av biokarbon i Norge. Det ble blant annet tydeliggjort hvordan Canada slår Norge på rammebetingelser.

En hovedkonklusjon fra webinaret er at biokarbon er sentral for dekarbonisering i norsk metallindustri, men at det ikke kan være eneste løsning. Myndighetene må legge til rette for økt forskning og utvikling innen alternativ teknologi. Det er også gode argumenter for å stoppe de sterke insentivene for bruk av biodrivstoff der det finnes reelle alternativer – ensrettet produksjon av biodrivstoff gir liten klimaeffekt og lav verdiskaping sammenlignet med alternativene.

Presentasjoner:

Biokarbon som klimaløsning – intro og program – Martin Sveinssønn Melvær

Biokarbon som klimaløsning – er det nok igjen til metallindustrien? – Gisle Løhre Johansen

Er biokarbon eneste løsning? – Ida Kero

25 års forskning på biokarbon – Skjer det noe snart?– Aasgeir Valderhaug