Torsdag 13.02.2024 arrangerte Bellona et forum om fremtiden til Europas stålindustri. 2025 kan bli året der vi enten omstiller og styrker stålindustrien eller ser den flagge ut. Tilstede for å diskutere industriens fremtid var flere aktører fra den europeiske verdikjeden.

Bellonas rådgiver for metaller og mineraler Frida Røyne, la frem en ny rapport om hvordan Europas stålindustri kan gå fra klimaversting til best i klassen.  

– I dag produserer vi to tonn CO² for hvert tonn med stål vi produserer. Satt på spissen kan vi si at CO² er produktet og stål er biproduktet, sa Frida Røyne.

Røyne la frem en rekke alternativer for hvordan Europas stålindustri kan kutte sine utslipp. Mange av stålverkene i Europa drives i dag på gamle masovner som er klar for utskifting. Historisk har stålverkene blitt lagt til steder i sentral Europa hvor det har vært god tilgang fortidens foretrukne energikilde. Nemlig kull.

– Nå er det nye energibærere som skal drive Europas stålproduksjon, og da må vi også åpne for å tenke nytt om plasseringer av produksjonen langs verdikjeden, sa Røyne.

Norge spiller en viktig rolle

– Hvis du vil ha en lavutsslip stålindustri trenger du også en lavutslipp manganindustri, var hovedbudskapet til Eramets direktør for dekarbonisering, Julien Burdeau. Han kom hele veien fra Paris for å delta på arrangementet.

Mangan er et metallisk grunnstoff og brukes i stålindustrien som en tilsetting som styrker stålet. Eramet produserer blant annet mangan, og har smelteverk i Sauda, Porsgrunn og Kvinesdal.

– Europa har de siste ti årene gått fra å være en netto-eksportør til å bli en netto-importør av stål. At vi beholder en europeisk stål- og manganindustri er strategisk viktig hvis vi vil verne om Europas uavhengighet, gjennomføre det grønne skiftet og bevare lokale arbeidsplasser. Norge spiller en viktig rolle for at vi lykkes med dette, sa Burdeau.

Politiske utfordringer

De politiske utfordringene har hopet seg de seinere årene. Verden står forran en handelskrig, og samtidig sliter Europa med høye energipriser og en grønn omstilling som møter stadig mer motsand.

– I en slik situasjon kan vi ikke glemme hvor viktig stålindustrien er for både grønn omstilling og vår egen sikkerhet. Eramet vil vise at det er viktig og riktig å utvile lavutslippsmangan, men vi trenger også drahjelp fra EU og nasjonale myndigheter, sa Burdeau.

En forutsetning

Stein-Tore Bogen Liljenstrøm fra Rana Gruber fortalte om hvor viktig jernmalm av høy kvalitet er for nullutslippstål.

– Vi står ovenfor en stor omstilling i Europeisk stålindustri. Det er flere utfordringer, men på sikt tror jeg det vil bli stor etterpørsel etter jernmalm av høy kvalitet slik som den vi  utvikler, sa Liljenstrøm.

Reinere jernmalm er en forutsetning for å omstille til teknologi med betydelig lavere utslipp. Europa har fordelen av at det finnes mye av den typen jernmalm som enklest kan gjøres renere nord i Skandinavia. Det betyr igjen kortere transportavstander og færre utslipp.  

Vil ha stålverk på Mongstad

Mongstad er best kjent for sitt oljeraffineri, men etterspørselen etter bensin og diesel er sterkt svekket.

– Vi må omstille oss. For oss er dette vinn eller forsvinn, sa Einar Vaage fra Greenspot Mongstad. De leder arbeidet med å omstille industriparken nord for Bergen.

Vaage fortalte at de var i samtaler med den Europeiske stålbransjen om å produsere stålpellets på Mongstad. Ifølge dem er det mange fordeler med nettopp den plasseringen.

– Vi ser på mulighetene for å bruke gass fra raffineriet i kombinasjon med karbonfangst og -lagring til å produsere lavutslippsstål, sa Vaage.