
Et historisk steg i klimakampen
– Det er ikke hver dag man ser en miljøorganisasjon så dypt involvert i å forme en klimaløsning i dialog med industri og myndigheter. Det krever mot,...
Nyheter
Publiseringsdato: 29. mars, 2019
Nyheter
Det er Bellonas erfaring at miljøkriminalitet i dag generelt blir nedprioritert. Kombinasjonen korte foreldelsesfrister, kompliserte saker og somlete politi gir altfor ofte fortvilende utfall.
Les også: Miljøkriminelle skal i fengsel.
– Straffrihet for miljøkriminalitet er ødeleggende. Også for alle skikkelige selskaper, som med fortvilelse ser på at konkurrenter får uønskede fortrinn når det blir så enkelt å omgå regelverket. Det sier Bellonas rådgiver i miljørettspørsmål, Anne Fougner Helseth.
Fredag presenterer Bellona sine innspill hos Klima- og miljødepartementet, i forkant av at regjeringen skal lansere en ny strategi for å styrke innsatsen mot miljøkriminalitet.
Nå kommer Bellona med klare anbefalinger til regjeringen:
Økokrims miljøkrimavdeling må styrkes. Avdelingen må få flere ressurser, disse må ikke «spises» opp av veiledningsplikt overfor politidistriktene, og det må bli større automatikk i at alvorlig miljøkriminalitet sluses dit. Det er flere grunner til at vi trenger en dedikert nasjonal enhet som supplement til etterforskning i politidistriktene.
Anne Fougner Helseth, miljørettsrådgiver i Bellona
– Slike saker krever kompetanse og tid, sier Helseth. Det kan være krevende å bedømme hvilken straffebestemmelse forbrytelsen rammes av, og dermed hvilken strafferamme som gjelder. Adferden befinner seg ofte i en gråsone mellom mer eller mindre klanderverdig slepphendthet og bevisst risikotagning i vinningsøyemed. Bevisbyrden kan være tung å løfte. Og dersom sakene ligger på bordet til etterforskere som også håndterer løpende kriminalitet, sier det seg selv hva de oftest vil måtte prioritere.
Et ytterligere problem med lokal etterforskning er den økte faren for interessekonflikter.
– Denne faren øker med jo flere av innbyggerne som jobber innen feltet som skal etterforskes. Derfor tok Bellona sterkt til orde mot å legge ned Økokrims miljøkrimavdeling da dette var foreslått. Forslaget ble heldigvis lagt på is, men dersom det skal være noe hold i en nasjonal satsing mot miljøkriminalitet må avdelingen ikke bare opprettholdes, men styrkes betraktelig, slår Helseth fast.
Bellona støtter også de foreslåtte endringene i forurensingsloven om å heve strafferammer og å innlemme ren miljøskade i det høyeste straffalternativet. Høyere strafferamme gir lengre foreldelsesfrist, noe som ofte er helt avgjørende for at miljøkriminalitet skal straffes.
– Njord-saken, da Equinor slapp unna tiltale for utslipp av 3425 tonn farlige kjemikalier, er et stygt eksempel på dette, sier Helseth. Saken måtte henlegges som foreldet, fordi politiet angivelig hadde glemt å sende siktelsen som skulle avbryte foreldelsesfristen rekommandert, og Equinor påstod de ikke hadde mottatt denne. Da politiet etter henleggelsen oppdaget at de likevel hadde en kvittering for rekommandert sending, var det for sent.
– Det er ikke hver dag man ser en miljøorganisasjon så dypt involvert i å forme en klimaløsning i dialog med industri og myndigheter. Det krever mot,...
Bøndene er en bærebjelke i det norske matsystemet. Det kan de også bli i energisystemet – og samtidig tjene penger på det. Store endringer i behan...
Fosfor er et samfunnskritisk mineral som er avgjørende i norsk land- og havbruk. Dagens fosforkilder kommer fra et fåtall land og områder. Samtidig s...
18.juni 2025 er dagen Bellona-stifter Frederic Hauge har jobbet for og ventet på i over 30 år. Da åpner fullskala fangst og lagring av CO₂ (CCS)...