Norge må slå hardt ned på miljøkriminelle

Close up of Male lawyer or judge hand's striking the gavel on sounding block, working with Law books, report the case on table in modern office, Law and justice concept Credit: Getty Images

Det er Bellonas erfaring at miljøkriminalitet i dag generelt blir nedprioritert. Kombinasjonen korte foreldelsesfrister, kompliserte saker og somlete politi gir altfor ofte fortvilende utfall.

Les også: Miljøkriminelle skal i fengsel.

– Straffrihet for miljøkriminalitet er ødeleggende. Også for alle skikkelige selskaper, som med fortvilelse ser på at konkurrenter får uønskede fortrinn når det blir så enkelt å omgå regelverket. Det sier Bellonas rådgiver i miljørettspørsmål, Anne Fougner Helseth.

Fredag presenterer Bellona sine innspill hos Klima- og miljødepartementet, i forkant av at regjeringen skal lansere en ny strategi for å styrke innsatsen mot miljøkriminalitet.

Sterkere miljøkrimavdeling

Nå kommer Bellona med klare anbefalinger til regjeringen:

Økokrims miljøkrimavdeling må styrkes. Avdelingen må få flere ressurser, disse må ikke «spises» opp av veiledningsplikt overfor politidistriktene, og det må bli større automatikk i at alvorlig miljøkriminalitet sluses dit. Det er flere grunner til at vi trenger en dedikert nasjonal enhet som supplement til etterforskning i politidistriktene.

Anne Fougner Helseth Anne Fougner Helseth, miljørettsrådgiver i Bellona

– Slike saker krever kompetanse og tid, sier Helseth. Det kan være krevende å bedømme hvilken straffebestemmelse forbrytelsen rammes av, og dermed hvilken strafferamme som gjelder. Adferden befinner seg ofte i en gråsone mellom mer eller mindre klanderverdig slepphendthet og bevisst risikotagning i vinningsøyemed. Bevisbyrden kan være tung å løfte. Og dersom sakene ligger på bordet til etterforskere som også håndterer løpende kriminalitet, sier det seg selv hva de oftest vil måtte prioritere.

Et ytterligere problem med lokal etterforskning er den økte faren for interessekonflikter.

– Denne faren øker med jo flere av innbyggerne som jobber innen feltet som skal etterforskes. Derfor tok Bellona sterkt til orde mot å legge ned Økokrims miljøkrimavdeling da dette var foreslått. Forslaget ble heldigvis lagt på is, men dersom det skal være noe hold i en nasjonal satsing mot miljøkriminalitet må avdelingen ikke bare opprettholdes, men styrkes betraktelig, slår Helseth fast.

Økte strafferammer

Bellona støtter også de foreslåtte endringene i forurensingsloven om å heve strafferammer og å innlemme ren miljøskade i det høyeste straffalternativet. Høyere strafferamme gir lengre foreldelsesfrist, noe som ofte er helt avgjørende for at miljøkriminalitet skal straffes.

– Njord-saken, da Equinor slapp unna tiltale for utslipp av 3425 tonn farlige kjemikalier, er et stygt eksempel på dette, sier Helseth. Saken måtte henlegges som foreldet, fordi politiet angivelig hadde glemt å sende siktelsen som skulle avbryte foreldelsesfristen rekommandert, og Equinor påstod de ikke hadde mottatt denne. Da politiet etter henleggelsen oppdaget at de likevel hadde en kvittering for rekommandert sending, var det for sent.

 

 

Bellona

info@bellona.no