– Alvorlig miljøkriminalitet lønner seg

I gårsdagens høring i Energi- og miljøkomiteen på Stortinget kritiserte Bellona et manglende oppgjør med det faktum at miljøkriminalitet fortsatt lønner seg.

– Vi ser at alvorlig miljøkriminalitet straffes så lavt at det lønner seg økonomisk, og det er heller ingen systematisk bruk av subjektivt straffeansvar, sier Frederic Hauge, stifter av Bellona

Den nye stortingsmeldingen om miljøkriminalitet (Meld. St. 19, 2019-2020) tar opp viktige problemstillinger på området, men er mangelfull når det gjelder tiltak.

Svarer ikke på Riksrevisjonens kritikk av Petroleumstilsynet

Miljøkriminalitet har lav risiko for å bli oppdaget, og kan gi høy økonomisk gevinst. Den avskrekkende effekten – allmennprevensjon – er derfor særlig viktig på området. Praksis er likevel at miljøkriminalitet straffes lavere enn annen kriminalitet, og at forvaltningen nesten aldri anmelder slik kriminalitet.

– Meldingen har store mangler, og gir ikke signaler om endring av denne praksisen. Stortingsmeldingen svarer ikke på Riksrevisjonens kritikk av Petroleumstilsynet, og tar heller ikke et oppgjør med Miljødirektoratets bruk av utslippstillatelser med tilbakevirkende kraft, sier Frederic Hauge.

Songa Endurance-hendelsen på Troll-feltet er et eksempel på at miljøkriminalitet straffes for lavt, som påpekt i Bellonas høringsinnspill Credit: Norsk Olje & Gass via Wikimedia Commons

Riksrevisjonen har påpekt at Petroleumstilsynet (Ptil) har for svak tilsynsmetodikk og at de for sjelden tar i bruk sterke reaksjonsmidler. Også Miljødirektoratet (Mdir) har en sviktende oppfølging av petroleumsnæringen, mener Bellona – ved avdekking av ulovlige utslipp har de ikke anmeldt forholdene, men i stedet bedt oljeselskapene søke om utslippstillatelse.

– Dette er en forvaltning av miljøansvar vi ikke kan være bekjent av, sier Hauge.

Praksisen er påpekt i Bellonas høringsuttalelse og ble tema i spørsmål fra MDG og Arbeiderpartiet under høringen.

Behov for tydeligere politiske føringer

Svarene fra Anne Myhrvold (Ptil) og Ellen Hambro (Mdir) var lite tillitvekkende. Ptil-direktørens uttalelser ga et positivt bilde av oljenæringen og mente Ptils hovedtema for 2019, «Sikker, Sterk, Tydelig», forbedret situasjonen – uten at hun hadde ytterligere kommentarer til Oljeskandalen 2020.

Bellona har kartlagt de mest sentrale elementene i oljeskandalen 2020/2021

– Myhrvold ser ut til å tro at oljeskandalen løses med lansering av nye kjerneverdier for Ptil, mens Hambro henger seg opp i definisjonen av «tilbakevirkende kraft». Det er for alle praktiske formål en tillatelse med tilbakevirkende kraft når utslipp ikke straffes, men tillates gjennom søknad etter utslippet har skjedd, sier Frederic Hauge.

Bellona mener de store manglene ved dagens system for å hindre miljøkriminalitet krever tydeligere politiske føringer og mer ressurser til forvaltningsmyndighetene.

– Det er på tide at miljøkriminalitet tas på alvor og at vi sørger for et straffenivå som gir faktisk effekt, sier Hauge.

Du kan se høringen i energi- og miljøkomiteen her, og Bellonas innlegg er 51:30 ut i sendingen.

Hele Bellonas høringssvar finnes her: Bellonas Høringssvar til Stortingsmelding om miljøkriminalitet