Dansk kullkraft til Norge – en myte?

199e1c341b2998f79b07dc3842463050.gif

I debatten om kraftunderskudd og nødvendigheten av import for å dekke norsk forbruk og forbruksvekst hevdes det ettertrykkelig at Norge vil importerer dansk kullkraft, med den følge at danske CO2-utslipp øker tilsvarende. Påstanden har festet seg dypt i norske myndigheters og “besserwisseres” argumentasjon.


Danmark eksporterer “ren” kraft

Ved gjennomgang av dansk “Systemplan 2002” utgitt av Energistyrelsen (det danske energidepartementet), med tilhørende underdokumentasjon – blir det imidlertid tydelig at denne oppfatningen er gal. Systemplanen behandler kraftoppdekningen i Danmark frem til år 2020 og gjenspeiler en systematisk (og politisk styrt) utbygging av desentrale varmekraftverk som utnytter avfall og biomateriale, i tillegg til utbygging av vindkraft. Denne satsningen kan ikke annet enn betegnes som meget fornuftig i en energi- og miljøpolitisk sammenheng. Videre har produksjonen fra disse enhetene prioritet i energiforsyningssystemet. Kapasiteten er allerede så stor at Danmark har overskudd av kraft i perioder hvor varmekraftverkene opererer med full kapasitet (stort varmebehov) og det blåser frisk vind. For å balansere kraft- og varmeetterspørselen må de store kullbaserte kraft- og varmeanleggene også kjøres. Dermed får man et overskudd av elkraft i det danske elnettet forårsaket av vindkraften. I perioden frem til 2020 vil det i tillegg bli installert ytterligere 3400MW.


Danmark er således tvunget til å eksportere “ren kraft” i perioder av året – spesielt vinterstid, men også i noen grad i sommerhalvåret.


Eksporten vil øke

Illustrasjonene nedenfor er hentet fra delrapporten “Håndtering af eloverløb i det danske elsystem”.


Elkraft-systemet (figur til venstre) viser at det er eksportkapasitet for det forventede overskudd fram til ca. 2020.


Eltra-systemet (figur til høyre) viser at det i år 2000 var et overskudd på opptil 1400MW i ca. 1500 timer i vintersesongen. Dette tilsvarer 65 % av kraften fra et Kårstø-gasskraftanlegg. Prognosert overskudd fra dette området stiger til 2900 MW i ca. 2800 timer (8,1 TWh) i 2010, tilsvarende mer enn to Kårstø-anlegg.


Figurene til venstre og høyre ovenfor illustrerer kraftoverskuddet i hhv. Elkraft-systemet (Østdanske systemområde) og Eltra-området (Vestdanske systemområde). Punktene viser maksimalt overskudd i ekstreme situasjoner, og den røde kurven viser planlagt eksportkapasitet.


Eksportkapasitet fra Eltra-område er nå ca. 1200 MW, men planlagt økt til 1700 MW i 2005. Dette er ikke tilstrekkelig, og vil medføre at eksportkapasiteten økes ytterligere. Eltra-området har mulighet for eksport til Tyskland, Sverige og til Norge. Å eksportere overskuddet til Nord-Tyskland anses imidlertid som lite sannsynlig, både fordi det foregår en kraftig utbygging av vindkraft i området nord for Elben, som har de samme vindforholdene som Danmark, og på grunn av en flaskehalsproblematikk over Elben mot syd. Følgelig må løsningen finnes ved å øke eksporten til Sverige/Norge eller til offshoreforbrukere.


Vannkraft ypperlig for balansering av vindkraft

Myndighetene i de nordiske land bør nå sørge for en samordning mot en mer effektiv utnyttelse av de muligheter som ligger i samkjøring mellom ulike kraftproduksjonssystemer som vind-, varme- og vannkraft. Det norske vannkraftsystemet er ideelt til å balansere ikke-planlagt produksjon, slik som den variable vindkraften.