Miljøfondet:

Undertegnede mottok i går ettermiddag en e-post fra en saksbehandler i Finansdepartementet med følgende tekst:

”Jeg sendte en forespørsel til Norges Bank på fredag om at de skulle legge ut Miljøporteføljen. De sa de skulle ha en fil klar i løpet av uka. Jeg kan altså ikke love at det blir i morgen.

Jeg må dessverre også skuffe deg med hensyn på formatet. Norges Bank mener at det vil være uheldig å legge ut porteføljen i et slikt format at aktører i finansbransjen alt for lett kan systematisere og analysere porteføljen.”

Dette er jo interessante opplysninger, på bakgrunn av den presentasjonen av forvaltningen av Petroleumsfondet som statssekretær i Finansdepartementet Øystein Børmer holdt på et SRI-seminar i regi av Storebrand Kapitalforvaltning 4. februar. Der fremhevet han blant annet at det skal være ”full åpenhet om forvaltningen gjennom offentliggjøring av mål, retningslinjer, eierandeler og fondets investeringer”.

Etter Bellonas oppfatning må ”full åpenhet” også bety at landets innbyggere (andelshavere) på enklest mulig vis kan søke opp og finne hvilke ”miljøaksjer” landets myndigheter har velsignet.

Når det er snakk om så store datamengder som her, kan vi ikke se enklere og raskere løsninger enn elektroniske regneark som alle kan laste ned på sin egen PC. Et ubegrunnet hensyn til Norges Bank som ikke vil la andre aktører i finansbransjen få enklere innsyn i porteføljen må være underordnet prinsippet om full åpenhet. Jeg tror ikke Norges Bank trenger å frykte at noen av deres konkurrenter skal gjøre forsøk på å kopiere Miljøfondet i vinnings hensikt. Verken avkastning (2 investerte milliarder er nå verdt ca. 1,2 milliarder kroner) eller miljøprofil (f. eks. amerikanske oljeselskaper og atomvåpenprodusenter, japanske kjernekraftverk) er spesielt gode salgargumenter i det private sparemarkedet…

Så kom igjen, Norges Bank: Gi oss et regneark. Vi vet dere har det. Vi må ha det, bare må ha det!