Hvorfor er Stern-rapporten så viktig?

ingressimage_Nicholas_Stern.jpg Photo: (Foto: IMF/Wikimedia)

Arbeidet med Stern-rapporten om global oppvarming ble ledet av den anerkjente økonomen Sir Nicholas Stern, på oppdrag fra den britiske regjeringen. Da statsminister Tony Blair mottok rapporten i slutten av oktober sa han at det var den viktigste rapporten han hadde mottatt i sin tid som statsminister.

Sterns oppdrag var å vise hvilke konsekvenser global oppvarming kan føre til. Hensikten med rapporten var å sette en prislapp på følgene av global oppvarming. Rapporten har stor faglig tyngde og er basert på arbeider fra ledende forskere og økonomer over hele verden. Konklusjonene i rapporten burde således være noe av det mest pålitelige man finner i klimadebatten.

Nå vet vi nok

Stern-rapporten viser flere meget interessante resultater:

  • Vi vet nå mye mer enn tidligere om konsekvensene av global oppvarming.
  • Kostnadene ved å iverksette tiltak for å begrense global oppvarming er langt lavere enn kostnadene ved å ikke gjøre noe.
  • Rapporten konkretiserer hvilke tiltak som bør iverksettes for å redusere global oppvarming

Stern-rapporten slår fast at global oppvarming vil medføre alvorlige konsekvenser. Dette er ikke lenger en sak som er oppe til diskusjon. Nå er dette udiskuterbare fakta.

Stern-rapporten er det største og mest pålitelige arbeidet som er gjort for å tallfeste kostnadene ved global oppvarming, og rapportens konklusjon er meget interessant. Kostnadene ved ikke å iverksette tiltak mot global oppvarming vil på sikt medføre at verdensøkonomien svekkes med 5 til 20 prosent. Dette er en økonomisk tilbakegang som kan sammenlignes med depresjonen på 1930-tallet og kostnadene av verdenskrigene. Kostnadene ved å iverksette tiltak mot global oppvarming er langt lavere og vil utgjøre rundt én prosent av verdensøkonomien.

Det er altså billigere å iverksette tiltak mot global oppvarming enn kun å tilpasse seg de endringer som måtte komme.

Nedenfor har vi gitt en beskrivelse av hva Stern-rapporten mener vil bli konsekvensene av global oppvarming. Deretter presenteres de tiltak Stern foreslår for å bekjempe global oppvarming. Til slutt presenteres detaljer i Sterns økonomiske beregninger.

Konsekvenser av global oppvarming

Økte utslipp av CO2 og andre klimagasser vil øke konsentrasjonen av klimagasser i atmosfæren. Dette vil igjen føre til økt drivhuseffekt, det vil si at den globale gjennom­snitts­temperaturen øker. Konsekvensene av en slik global oppvarming er avhengig av hvor mye temperaturen øker.

Før den industrielle revolusjon for 150 år siden var konsentrasjonen av klimagasser i atmosfæren 280 ppm CO2-ekvivalenter. Menneskeskapte utslip av klimagasser har ført til at konsentrasjonen nå er oppe i 430 ppm CO2-ekvivalenter. (Dette er konsentrasjonen av alle klimagassene, av disse 430 ppm utgjør CO2 alene rundt 380 ppm). Effekten av dette er at vi allerede har en global oppvarming på over 0,5 oC. (Global oppvarming måles alltid i forhold til global gjennomsnittstemperatur før den industrielle revolusjon).

Økningen i konsentrasjon av klimagasser må stoppes, og Stern mener et fornuftig og realistisk mål bør være å iverksette tiltak for å stabilisere konsentrasjonen på 450‑550 ppm CO2-ekvivalenter. Det er umulig å fastslå eksakt hvor stor den globale oppvarming vil bli, men målsetningen til Stern vil medføre en global oppvarming på 2 til 3 oC.

Dersom det ikke iverksettes tiltak for å begrense drivhuseffekten vil den globale oppvarming bli mye høyere. I et slikt ”business as usual”-scenario er det 50 prosent sannsynlighet for en global oppvarming over 5 oC. For å illustrere hvor enorm en slik oppvarming er påpeker Stern at temperaturforskjellen mellom dagens klima og forrige istid er rundt 5 oC.

Stern lister opp flere alvorlige konsekvenser av global oppvarming:

  • Isbreer vil smelte. Dette vi redusere tilgang på mat- og vannressurser. En seksdel av menneskene på jorda kan bli hardt rammet.
  • Isbreer og is på Grønland og ved polområdene kan smelte. Havnivået vil stige. 200 millioner mennesker kan ende opp som klimaflyktninger.
  • Avlingene reduseres. Flere hundre millioner mennesker kan risikere å være uten mulighet til å produsere eller kjøpe nok mat.
  • Dødsfall på grunn av for sterk varme øker. Sykdommer som malaria og dengue-feber får større utbredelse.
  • Klimasystemer som havstrømmer endres.
  • Mer ekstremvær.
  • Korallrev forsvinner og regnskogen i Amazonas kollapser.
  • Økosystemer forsvinner pga oppvarming og forsuring av havet. 15-40 prosent av jordens arter kan utryddes ved en global oppvarming på 2 oC.

Hvor alvorlige konsekvensene vil bli er avhengig av hvor stor den globale oppvarming blir. Et annet viktig moment er at flere av konsekvensene kan være irreversible. I tillegg kan enkelte effekter ha en selvforsterkende effekt, såkalt ”positive feedback” effekt. Et eksempel på dette er at temperaturøkning kan føre til at tundra smelter, noe som igjen fører til at metan frigjøres fra bakken til atmosfæren. Siden metan er en klimagass vil dette gi en ytterliggere forsterkning av den globale oppvarming.

I figuren nedenfor skisserer Stern sammenhengen mellom konsentrasjon av klimagasser, global oppvarming og konsekvenser av oppvarmingen.

bodytextimage_Aage-modell.jpg

Den fattigste delen av verden vil rammes hardere enn de rike landene. Fattige land finnes i områder som geografisk sett vil oppleve sterkest konsekvenser av global oppvarming. I tillegg er fattige land mer avhengig av jordbruk enn rike land, og jordbruket er den næringssektoren som vil rammes hardest. I tillegg har fattige land allerede lave inntekter, noe som gjør det vanskelig å tilpasse seg konsekvensene av global oppvarming.

Tiltak for å redusere konsekvensene

Stern mener at det ikke for sent å iverksette tiltak får å unngå de mest alvorlige konsekvensene av global oppvarming, men at dette krever handling nå.

For å stabilisere konsentrasjonen av klimagasser i atmosfæren må globale CO2-utslipp på lang sikt reduseres med over 80 prosent i forhold til dagens utslipp. Mye av denne utslippsreduksjonen må komme innen 2050. Dersom vi skal nå en stabilisering på 450 ppm CO2-ekvivalenter må utslippene reduseres med 70 prosent innen 2050. En stabilisering på 550 ppm tilsier en utslippsreduksjon på 25 prosent innen 2050.

Stern-rapporten påpeker at det må settes en pris på karbon. Dette kan best gjøres ved å etablere et globalt marked for karbon. Dette vil føre til at utslippsreduksjoner automatisk gjennomføres der det er billigst. Stern mener EUs kvotehandelsystem (EU Emission Trading Scheme, EU ETS) er et system som kan videreutvikles til å omfatte hele verden. Et slikt globalt marked må ha regler og rammeverk som er transparente og langsiktige slik at det etableres tillit til markedet. Kyoto-protokollen nevnes også som en lovende start på et slikt karbonmarked, men de initiativ som er etablert med Kyoto-avtalen må utvides til å gjelde alle nasjoner og alle sektorer uten unntak. Et resultat av Kyoto-avtalen er etableringen av Clean Development Mechanism (CDM). Dette er en mekanisme som sørger for at utslippsreduserende tiltak gjennomføres der det er billigst. En videreutvikling av dette avtaleverket vil bidra ytterligere til etableringen av et lav-karbon samfunn (dvs. et samfunn basert på varer, tjenester og teknologier som gir tilnærmet null CO2-utslipp).

Mange lav-karbon teknologier er i dag dyrere enn alternativer basert på fossilt brensel. Videre teknologisk utvikling av lav-karbon produkter vil imidlertid redusere kostnadene og gjøre lav-karbon teknologier konkurransedyktige. Dette forutsetter en politisk linje som støtter forskning, utvikling og demonstrasjon av lav-karbon produkter. Stern påpeker at globalt sett er budsjettene til forskning, utvikling og demonstrasjon redusert de siste 20 år, og budsjettene til forskning og utvikling i energisektoren er nå lave i forhold til andre sektorer. Stern anbefaler derfor en dobling av budsjettene til forskning, utvikling og demonstrasjon i energisektoren.

I energi- og transportsektoren må det komme en overgang til nye teknologier med lavt karbon-utslipp. I kraftsektoren må CO2-utslippene reduseres med 60-75 prosent innen 2050 for å nå et mål om mindre enn 550 ppm CO2-ekvivalenter i atmosfæren. En stor satsing på fangst og lagring av CO2 kan bidra til å nå dette målet.

Internasjonale finansinstitusjoner må spille en sentral rolle, og Stern-rapporten mener Verdensbanken bør etablere et rammeverk for investeringer i ren energi. Økt internasjonalt samarbeid kan bidra til å akselerere innovasjon og redusere tiltakskostnader. Dette kan gjennomføres i form av internasjonale forsknings- og utviklingsprogram og multinasjonal samordning av rammeverk og reguleringer. Rike land må ta en ledende rolle i etablering av tiltak. Det er helt avgjørende at man får etablert internasjonale avtaler som sikrer en akselerert satsing på utslippsreduserende tiltak også i fattige land.

Stern-rapporten peker videre på at holdningsendringer er nødvendig for å fjerne barrierer for etablering av et lav-karbon samfunn. Et virkemiddel for å få til dette er informasjonskampanjer for å sørge for nødvendig kunnskap om konsekvenser av global oppvarming og aktuelle tiltak, både blant befolkingen generelt og i organisasjoner som blir involvert i tiltakene. I tillegg blir det en viktig oppgave å gi den yngre generasjon den nødvendige utdanning.

Stern-rapporten påpeker også at økt energieffektivisering har et stort potensial for å redusere energiforbruk og dermed redusere utslipp av klimagasser.

Avskoging fører til store CO2-utslipp, og Stern foreslår derfor et sterkt fokus på å redusere avskogingen. Tiltak for reduksjon av avskogingen bør inkorporeres i det foreslåtte globale karbonmarkedet.

Global oppvarming og økonomi

Stern har beregnet kostnader relatert til globalt oppvarming både i et ”busines as usual”- scenario og et scenario hvor tiltak iverksettes for å stabilisere klimagasser i atmosfæren på 500-550 ppm CO2-ekvivalenter. Økonomiske beregninger er utført i avanserte makroøkonomimodeller, samt i modeller som vurderer både virkning og risiko relatert til konsekvensene for global oppvarming.

Stabilisering av klimagasser på 450 ppm er både kostbart og tilnærmet umulig å oppnå. Stern baserer derfor de økonomiske beregningene på et mål om stabilisering rundt 500-550 ppm.

Beregningene til Stern tilsier at i et ”business as usual” scenario vil global oppvarming medføre årlige kostnader tilsvarende 5 til 20 prosent av globalt GDP (Gross Domestic Product).

Sterns beregninger viser videre at tiltak for stabilisering av klimagasser i atmosfæren på 500 550 ppm CO2-ekvivalenter vil årlig ha en kostnadsramme i 2050 rundt 1 prosent den globale GDP. Det er imidlertid usikkerhet knyttet til dette tallet, og kostnadene kan i verste fall være 3.5 prosent av globalt GDP. Tiltak mot klimaendringer vil skape nye markeder, og effekten av å iverksette tiltak kan derfor i beste fall bli en økning i globalt GDP på en prosent.

Kostnadene ved å iverksette tiltak for å begrense global oppvarming er altså lavere enn kostnadene ved å ikke iverksette tiltak.

Tiltak mot global oppvarming medfører ikke bare kostnader, men generere også store muligheter. Stern-rapporten anslår verdien av markedet for lav-karbon produkter til over 3000 milliarder NOK i 2050.

Tiltak mot global oppvarming bør iverksettes straks. Sterns beregninger viser at en utsettelse av tiltakene vil øke kostnadene. Svake eller mangelfulle tiltak vil føre til at det blir svært vanskelig å nå et mål om stabilisering på 550 ppm CO2-ekvivalenter.

Bellonas vurdering av Stern-rapporten

Stern-rapporten er i tråd med konklusjoner fra andre kilder som FNs klimapanel og det norske Lavutslippsutvalget. Stern-rapporten går imidlertid lenger en tidligere rapporter og tallfester kostnadene ved global oppvarming. Det har lenge vært en kjensgjerning at tiltak for å redusere global oppvarming er fornuftige ut fra et miljømessige begreper. Sterns rapport viser at dette nå også er fornuftig ut fra økonomiske prinsipper.

Bellona har i lang tid hevdet at konsekvensene av klimaendringer vil bli svært alvorlige dersom det ikke iverksettes tiltak. Vi har også lenge ment at det bør iverksette tiltak for å begrense global oppvarming. Bellona har alltid ment at tiltak vil være billigere enn kostnadene av konsekvensene av global oppvarmen. Stern-rapporten bekrefter det Bellona har hevdet i lang tid.