Den første delrapporten som FNs klimapanel la frem i februar bekreftet at mennesket endrer klimaet. Klimagasskonsentrasjonene i atmosfæren har økt som følge av menneskelig aktivitet siden 1750 og er nå høyere enn før-industriell tid. Den primære kilden til økte klimagassutslipp skyldes fossilt brensel og har resultert i global oppvarming, issmelting og økt havnivå. De forventede klimaendringene vil bli større i løpet av dette århundret enn de observerte endringene i det forrige århundret. Globalt vil temperaturen trolig stige med tre grader, sjøisen vil reduseres, nedbørsmønsteret vil endre seg dramatisk, ekstremvær vil bli mer vanlig og havnivået vil stige enda mer. Konsekvensene av disse klimaendringene vil bli presentert i klimapanelets andre delrapport, som legges frem i Brussel langfredag. Det er forventet dramatiske konsekvenser, særlig for mennesker som lever i områder som vil bli varmere og tørrere. Afrika – menneskets vugge, er derfor et av de mest truende områdene.

Menneskets historie

Menneskets historie starter i Afrika, der det moderne mennesket Homo sapiens (vise menn) etablerte seg for ca 150 000 år siden. Disse menneskene var jegere og samlere. I perioden 190 -130 000 år siden var den globale gjennomsnittstemperaturen høyere enn i dag, noe som førte til tørke, ubeboelige områder og matmangel. Antall mennesker ble betydelig redusert som følge av det ugunstige miljøet og bare et par tusen mennesker overlevde varmeperioden. Det er disse menneskene som er stamforeldre til alle nålevende mennesker. Dette vet vi fra globale genetiske undersøkelser. Den forhistoriske varmeperioden, som kan identifiseres ved hjelp av iskjerneprøver, påførte altså mennesket en flaskehals genetisk sett på tross av at endringene i klimaet skjedde over en lengre periode. De kommende klimaendringene er forventet å finne sted i løpet av en periode som til sammenligning med den forrige blir en døgnflues liv sammenlignet med en elefants. Menneskene vil ikke være i stand til å tilpasse seg disse endringene og vil ikke kunne overleve i enkelte områder der de lever i dag. Dette vil nødvendigvis føre til enorme folkevandringer.

Det moderne mennesket utvandret fra Afrika for ca 100 000 år siden og spredte seg over det meste av Eurasia. Denne folkevandringen medførte store endringer for de som allerede bodde der, som for eksempel neandertalerne i Europa. I dag vet vi at det moderne mennesket er den eneste gjenlevende menneskearten, enten det skjedde ved en total utryddelse av andre menneskearter eller ved at forskjellige menneskearter blandet seg med hverandre. De kommende folkevandringene vil være av en helt annen skala, flere vil vandre, flere vil vandre på kortere tid og de vil møte på flere fastboende dit de vandrer hen. Dette vil selvfølgelig føre til store konflikter, og kampen om ressursene vil bli mer påtagelig, også for oss som lever i den vestlige verden. Det hele kommer av at antallet mennesker er mange flere enn for bare noen tusen år tilbake, noe som skyldes en nyere oppfinnelse: jordbruket.

Nyere historie

For 10 000 år siden trakk isen seg tilbake og de første bosettingene ble etablert i den nordlige delen av Europa. Samtidig startet det første landbruket i den frodige jorda i Mesopotamia, i det området som vi i dag omtaler som Midtøsten. Jordbruket førte til en stor samfunnsendring. Det nye overskuddet av mat gjorde det mulig for enkelte å spesialisere seg innen andre ting enn matproduksjon, slik som bygningsarbeid, skinngarving og smedyrket, og etter hvert innen kunst og vitenskap. Menneskene formerte seg og ble mange. I Norden førte overbefolkning trolig til vikingenes beryktede plyndringer for 1000 år siden, godt hjulpet av nyskapende båtbygging. Nye epoker brakte nye oppfinnelser, og teknologien ble etter hvert en del av menneskets historie. For 250 år siden var den industrielle revolusjonen i gang og menneske og maskin ble etter hvert uatskillelig knyttet til hverandre.

Den moderne historien om oljen begynte i 1846, men den første letebrønnen i Norge ble ikke boret før i 1966. Siden den gang har bruk av fossilt brensel og ny teknologi medført at en del av menneskeheten i stor grad har endret sitt levesett til det vi i dag betegner som ”forbrukersamfunnet”. Dette samfunnet har lite til felles med våre oldeforeldres levesett. Dessverre har det vist seg at vårt virke ikke bare har påvirket våre liv, jorda vi dyrker og havet vi høster, men også miljøet og klimaet på planeten vår. Siden den industrielle revolusjonen har menneskenes bruk av fossilt brensel medført en 30 prosent økning av CO₂ i atmosfæren. CO₂-innholdet er nå høyere enn på 650 000 år og fører til global oppvarming. Menneskeheten står derfor ovenfor en klimakatastrofe.

Klima for Afrika

I Afrika har klimaendringene allerede ført til mer tørke i noen områder og store oversvømmelser i andre områder. Global oppvarming vil gjøre Afrikas problemer mange ganger verre. Det tragiske er at de afrikanske landene trolig er de landene som på verdensbasis har bidratt minst til den globale oppvarmingen. Vi kan ikke akseptere at verdens fattige betaler for den luksus som vi i den vestlige verden har krevd og følt oss fortjent til. Dersom verden ikke raskt begrenser sine klimagassutslipp må den vestlige verden derfor forberede seg på å ta imot 100 millioner klimaflyktninger som har fått sine leveområder oversvømt eller på andre måter er blitt ubeboelige. Lille Norge vil kanskje finne det vanskelig å ta imot sin andel, noen millioner, av disse klimaflyktningene, men det blir nødvendigvis konsekvensen av ikke å gjøre noe med utslippene.

Norske petroleumsprodukter står for tre prosent av verdens årlige CO₂-utslipp, og den norske velstanden er i stor grad bygd på eksport av olje og gass. Norge har derfor et moralsk ansvar for å minske verdens klimagassutslipp og utvikle teknologi som bidrar til at dette skjer. Utslipp av CO₂ kan blant annet reduseres ved CO₂-håndtering. Vi må selvfølgelig også sørge for at verdens energibehov i større grad dekkes av fornybare energikilder, og at energien brukes mer effektivt. Når den tredje delrapporten fra FNs klimapanel, som omhandler tiltak for å begrense klimaendringer, legges frem i mai, forventer vi derfor at disse tiltakene blir fulgt opp av norske politikere.

Denne kommentaren er også blitt publisert som kronikk i Klassekampen 03.04.2007.