København redder ikke klimaet

ingressimage_COP15-plenum.jpg Photo: (Foto: Wikimedia Commons.org)

For første gang er alle verdens ledere enige om to-gradersmålet, altså at at den globale temperaturen ikke overstiger to grad oppvarming.

Men København-teksten inneholder ingen tallfestede forpliktelser for utslippskutt for å nå dette målet, og er heller ikke en juridisk bindende avtale. Innen februar skal landene komme med utslippsforpliktelser. 

– Dette er et mye dårligere utfall fra København enn vi hadde turt å håper på, sier leder i Bellona, Frederic Hauge.

Ingen juridisk bindende avtale

Verdens ledere tok til etterretning ”The Copenhagen accord”, ”Københavnforliket”, lørdag formiddag, et halvt døgn på overtid.

Borte er målet om 50 prosents kutt i verdens utslipp fra 2050, og det samme er målet om at i-landene skal kutte 80 prosent.

– Det har lenge vært klart at det ikke ville bli noen juridisk bindende avtale i København. Etter det siste forberedende møtet i Barcelona i november, ble dette helt tydelig, da partene ikke lyktes med å komme fram til en avtaletekst som det skulle jobbes videre med i Købenehavn, sier Hauge.

Byggesteiner fra København

– Det er skrekkelig trist at vi ikke har kommet lenger, men vi må ikke gi opp FN-sporet av den grunn. En av byggesteinene fra København er formuleringene om skog og den raske finansieringen. Dessuten ligger den en aksept fra de større u-landene om at de skal være med å ta reduksjoner, sier Hauge.

Han viser også til at det er svært positivt at alle de store landene denne gangen vil underskrive, noe som ikke var tilfelle i Kyoto.

Ingen utslippsforpliktelser

Teksten som FNs klimatoppmøte tok til etterretning lørdag formiddag, er ingen ferdig avtale. Flere av punktene har frist til å komme på plass innen én måned, mens andre vil ta lengre tid.

Neste COP, COP16, arrangeres i Mexico i desember neste år. Før det vil det bli arrangert et mellom-møte.

Punkter fra København-avtalen:

  • Det er enighet om to-gradersmålet.
  • I-land må bidra med finansiering til de minst utviklende landene.
  • Rike land må binde seg til å kutte individuelt eller samlet i sine utslipp for å nå et mål innen 2020. Tallene skal være klare innen februar 2010.
  • Utslippsreduksjoner skal måles, rapporteres og kontrolleres i henhold til eksisterende og nye retningslinjer. (Kina har tidligere holdt tilbake på dette punktet, mens det har vært for USA, for at Kongressen kan godta en avtale)
  • Viktigheten av å hindre avskoging er med.
  • Ulike mekanismer, inkludert bruk av marked, kan benyttes for å kutte utslipp.
  • Det opprettes et klimafond, Copenhagen Green Climate Fund (Københavns grønne klimafond), for å gjennomføre den finansielle mekanismen av konvensjonen.
  • Det opprettes en teknologimekanisme for å få fart i utvikling og teknologioverføring.
  • En analyse av gjennomføring av tiltakene i avtalen ønskes, og denne bør være ferdigstilt innen 2015.

Her finner du hele Københavnforliket oversatt til norsk.  

Den offisielle versjonen av København-enigheten blir tilgjengelig på nett fra lørdag ettermiddag. (Lenke kommer her)

Langdryg prosess

FNs klimatoppmøte i København, Conference of parties number 15 (COP15) var planlagt å avslutte fredag 18. desember. Først lørdag 19. desember kl 10.30 kom konklusjonen. Da hadde forhandlere fra 193 land sittet sammen hele natten, etter først å ha vært samlet i to uker i Danmarks hovedstad.

Fredag kveld meldte Det hvite hus, om at USA, Kina, India og Sør-Afrika hadde kommet fram til en ”meningsfull avtale”.

Men lørdag morgen sto møtet igjen i stampe da flere u-land, blant dem Venezuela, Bolivia og Sudan, sa at dokumentet er uakseptabelt fordi det mangler konkrete mål for utslippskutt. Disse landene understreker også at de ikke er enige i Københavnforliket. Teksten ble derfor tatt til etterretning, i motsetning til vedtak, slik at de som ønsker kan signere.

Øystat-sammenslutningen Aosis-landene gjentok i avslutningssesjonen lørdag at de holder fast ved sitt 1,5 gradersmål, og sa de håper at Københavnforliket vil legge til rette for at det jobbes mot dette målet.

Kl 8.30 lørdag ba Storbritannia om en pause i forhandlingene, før partene igjen ble samlet i plenumsalen kl 10.30, hvor leder for forhandlingene klubbet gjennom at partene tar københavn-forliket til etterretning.

 
For presse:
For flere kommentarer fra Bellona i denne saken, kontakt informasjonsansvarlig i Bellona, Tone Foss Aspevoll: 91 72 02 67