Kullproduksjon på tynn is:

«Polarområdene vil merke eventuelle klimaendringer først og kraftigst.» (Svalbardmeldingen, St.meld.nr. 9 (1999 – 2000))

«De nye forskningsresultatene om framtidige følger av klimaendringer i Arktis bør sette i gang varselklokker over hele verden.» Klaus Töpfer i FN’s miljøprogram (UNEP)

«Oppvarmingen i Arktis akselererer. Dette kan få store økologiske, sosiologiske og økonomiske følger». Svein Tveitdal, administrerende direktør i GRID-Arendal, UNEPs polarsenter.

FNs klimapanel

I forbindelse med FNs klimapanel (IPPC)s tredje hovedrapport er det utarbeidet en spesialrapport om konsekvenser og sårbarhet i forhold til klimaendringer regionalt: «IPCCs Spesialrapport om de regionale konsekvensene av klimaforandringer. En måling av sårbarhet.» Klimaforskere spår i rapporten store forandringer i Arktis, med dramatiske følger for vær, fiskerier, fauna og mennesker som lever langt mot nord. Det heter blant annet:

«På grunn av flere positive responsmekanismer vil trolig Arktis reagere på klimaforandringene raskere og mer alvorlig enn noe annet område på kloden. De mest direkte og tydelige forandringene i Arktis antas å bli temperatur- og nedbørsforandringer, som i sin tur vil påvirke havisen og områder med permafrost.»

«Arktis er ekstremt sårbar for forespeilede klimaendringer og de konsekvensene disse medfører. I løpet av den perioden det tas høyde for i denne målingen er klimaendringene forventet å føre til kraftige fysiske, økologiske, sosiologiske og økonomiske forandringer, noe vi allerede har sett begynnelsen på i Arktis. (…) De mest direkte og tydelige endringene vil trolig innebære temperatur- og nedbørsforandringer med en påfølgende effekt på havisen og områder med permafrost. Det forventes en betydelig reduksjon av havisen i Nordishavet. Mer åpent hav vil medføre konsekvenser for klimasystemet på de nordlige kontinentene etter hvert som temperaturene endres og nedbørsmengden øker. Ved oppvarming vil konsekvensen bli betydelig smelting av permafrost, som igjen vil påvirke dreneringen, og føre til økt sumpdannelse og et forandret landskapsbilde over store områder.»

Fra FN’s miljøprogram (UNEP) ble det ved lanseringen av rapporten sagt at «De nye forskningsresultatene om framtidige følger av klimaendringer i Arktis bør sette i gang varselklokker over hele verden. Det som skjer i Arktis og Antarktis vil få følger for alle på kloden. Polarområdene spiller en avgjørende rolle for sirkulasjonen i verdenshavene, som igjen påvirker værsystemer og klima på alle kontinentene.(…) Rapporten bekrefter at oppvarmingen i Arktis akselererer. Dette kan få store økologiske, sosiologiske og økonomiske følger». «Et betydelig klimaskifte i dette området ser nå ut til å være uunngåelig. Arktiske land må hjelpe folk i nordlige polarområder med å tilpasse seg de skadevirkninger som sannsynligvis vil oppstå i løpet av dette århundret», sier han.

Forskerne fra FNs klimapanel som står bak den nye rapporten advarer mot utviklingen med økende sikkerhet, i og med at mer data om Arktis er kommet til og at klimamodellene er forbedret.

Arktisk råd

Arktisk råd, som består av regjeringsrepresentanter i fra USA, Russland, Canada, Finland, Danmark/Grønland, Sverige, Island og Norge, har igangsatt en omfattende utredning av konsekvensene av klimaendrninger i Arktis, ACIA (Artic Climate Impact Assesment). I forbindelse med arbeidet med deres hovedrapport, ble det i januar 2001 avholdt en workshop om klimaendringer i Arktis i Stockholm.

I rapporten herfra er de 19 ulike globale klimamodellene (GCM-General Circulation Models) kjørt med den hensikt å se på Arktis spesielt. Ved kjøring av modellene er det tatt utgangspunkt i IPCCs modellscenario hvor de globale CO2-utslippene dobles innen 2070. Alle de 19 modellene viste at det vil bli en oppvarming i Arktis og de fleste viste at endringene her vil bli større enn i andre områder. Gjennomsnittlig temperaturstigning vil være fra 2 til 6 grader celcius, vel å merke med store regionale forskjeller (se figuren over).

«Generelt spår modellene at temperaturendringene vil opptre i sesongbaserte sykluser med de mest dramatiske endringene i høst- og vinterhalvåret, og mindre endringer i sommerhalvåret. I det nordligste Arktis vil, i følge 19-modellen, oppvarmingen nå 7-8 °C på høsten og vinteren, men kun 1 °C på sommeren.»

Ett utslag av temperaturøkningen er at isen på Nordpolen har begynt å smelte. Beregninger viser at i løpet av de siste 30 årene har isen i Arktis blitt redusert med over 40 prosent.

Konsekvenser av klimaendringer i Arktis

Is:

Vi opplever allerede at isbreer i Arktis trekker seg tilbake. Ved en ytterligere temperaturstigning vil reduksjonen av isbreer akselerere.

Endringer i polarklimaet vil få direkte innflytelse på de store iskappene og breene i polarområdene. I løpet av det 20. århundre har vintertemperaturene steget med opp til fem grader. De nye forskningsresultatene fra IPCC tyder på at temperaturene i deler av Arktis kan stige med så mye som 14 grader i dette århundret.

IPCC-rapporten sier videre at den globale oppvarmingen vil redusere mengden av havis i Arktis. Minst tre ulike datasimuleringsmodeller viser dette. En modell spår 60 prosent reduksjon i sommerisen hvis drivhusgassnivået når det dobbelte av førindustrielt nivå. Sommersesongen, perioden når polarisen trekker bort fra kysten, vil øke fra 60 dager til 150 dager, spår denne modellen. I år 2050 kan isen trekke seg så langt tilbake som opp til 800 kilometer som et resultat av global oppvarming.

En annen modell varsler at 80 prosent av havisen vil være borte i 2050. Rapporten hevder at med vedvarende oppvarming vil det skje en overgang til et isfritt hav i Arktis om sommeren, og kanskje det til og med blir isfritt om vinteren.

Tap av isen i Arktis kan føre til en akselerasjon i global oppvarming fordi is reflekterer solstråler tilbake til universet. Den absorberte innstrålingen over snø og is er bare en tredjedel av det den er over bart land. Mindre is og snø kan utløse en akselererende klimaendring.

Klimaforskningen viser at utbredelsen av is i Polhavet om sommeren kan bli redusert med 60 prosent, dersom drivhusgassene i atmosfæren fordobles i forhold til førindustrielt nivå. Ekspertene antar at konsentrasjonene av CO2 i atmosfæren vil nå dette nivået i år 2050 med mindre man oppnår store reduksjoner i utslippene fra biler, fabrikker, kraftverk og boliger.

Det er knyttet stor usikkerhet til modellene for beregning av konsekvensene for isutbredelsen i Arktis. Modellene viser likevel at sannsynligheten for kraftige reduksjoner av isen i Arktiske områder er stor.

FNs klimapanel kan ikke utelukke muligheten for at Polhavet blir helt isfritt som et resultat av klimaendringer. I siste halvdel av det 20. århundre har havisen i området blitt redusert med nesten tre prosent per tiår. I Arktis har havisen minsket med nesten en tredjedel de siste 130 årene Dette bør sette i gang varselklokker over hele verden, har toppsjef Klaus Töpfer i FN’s miljøprogram (UNEP) sagt. Det som skjer i Arktis og Antarktis kan få følger for alle på kloden. Polarområdene spiller en avgjørende rolle for sirkulasjonen i verdenshavene, som igjen påvirker værsystemer og klima på alle kontinentene.

Fisk og dyreliv:



Tilbakegang og tap av sjøis vil kunne få dramatiske konsekvenser for alt dyreliv i Arktis, som er ekstremt såbart ved klimaendringer. Sett i lys av at det er en reell fare for at sjøisen kan bli borte i løpet av en periode på 100 til 200 år, er det åpenbart at konsekvensene kan bli enorme.

Isbjørner og ringsel har sjøis som sitt viktigste habitat. Isbjørn trenger for eksempel havis for å kunne jakte på sel. Mindre is gjør det vanskeligere for disse dyrene å få nok mat. Gravide binner og binner med unger er spesielt i faresonen. Selarter som trenger is for å hvile, oppdra unger og for parring vil også være i fare.

Klimaendringer i Arktis antas å kunne endre fart og mønstre på havstrømmer, som igjen kan påvirke fiskebestander. De arktiske fiskeriene hører til de mest produktive i verden. Endringer i havstrømmenes fart og retning får følger for tilgang på næringsstoffer og fordeling av larver og voksende organismer. Dette igjen påvirker rekruttering, vekst og dødelighet i bestandene. Det hevdes at de forventede klimaendringene kan halvere eller doble innhøstingen avhengig av hvilken bestand det gjelder. Noen fiskerier kan dø ut, mens nye kan utvikles. Dette vil kunne øke eller minske lokale økonomier med hundrevis av millioner dollar årlig.

Permafrost:

Områder med permafrost, det solide laget av is og jord i Arktis, kan bli opptil 22 prosent mindre som et resultat av global oppvarming, sier rapporten. I Canada kan opp til halvparten av dagens permafrost tine hvis drivhusgassene i atmosfæren dobles i forhold til førindustrielt nivå.

Rundt 14 prosent av verdens karbon er bundet i arktiske områder. Men temperaturøkninger fører til at permafrosten har begynt å smelte. Permafrosten har fungert som et gigantisk karbonlager, der karbon og andre klimagasser som metan har vært bundet i tusenvis av år. Men nå er permafrosten i enkelte områder i ferd med å frigi sine karbonmengder. Det vil i sin tur akselerere drivhuseffekten.

Studier utført av Alaska-universitetet i Faribanks viser at en endring i temperaturen fra minus 4 til minus 1 grad vil redusere bæreevnen til permafrosten med hele 70 prosent. Tiningen av permafrost ødelegger bygninger, veier, rørgater og kraftlinjer. I Sibir er allerede mange fem-etasjers hus alvorlig svekket eller har fått skader. Det antas at i 2030 vil de fleste bygningene i byer som Yakutsk og Tikisi være ødelagt.

Nedbør og havstrømmer:

De 19 modellene fra ACIA viser i gjennomsnitt en årlig nedbørsøkning på ca. 20 prosent over det nordlige Arktis, og en økning på ca. 11 prosent på hele området mellom 60°-90° Nord. Den største økningen antas å skje i høst- og vintersesongen, mens det er minst økning i sommersesongen. Imidlertid er variasjonene mellom de enkelte modellene store; større enn de innbyrdes variasjonene i temperaturmodellene.

Økende nedbør kombinert med betydelig avsmelting av is og tining av permafrost kan medføre at stadig mer ferskvann tilføres Polhavet. Et mindre salt Polhav kan få konsekvenser for havstrømmene. Dannelse av havis fører til at vannet i nærheten blir saltere, tyngre og synker ned mot dypere vannlag. Dette spiller en viktig rolle ved dannelsen av dyphavsstrømmer, som i sin tur påvirker klimamønstre over hele kloden.

UNEP mener klimapanelets rapport gir grunn til bekymring for de «globale termohaline havstrømmer», som altså kan svekkes som et resultat av en global oppvarming. Dette vil kunne få en betydelig effekt på økonomier, livsstiler og økosystemer. Tidligere klimaendringer viser at endringer i havstrømmene fra et mønster til et annet har forårsaket store og noen ganger svært raske regionale klimaendringer. Som eksempel kan nevnes at havner i Vest-Europa i land som England er isfrie på vinterstid ved hjelp av Golfstrømmen.

Endringer i de termohaline havstrømningene kan tenkes å kunne forårsake en endring i Golfstrømmen og dreie den bort fra Vest-Europa. Dette er i følge UNEP foreløpig lite sannsynlig, men vil kunne få uante følger.

Klimaendringer på Svalbard

Klimaendringer blir langt vanskeligere å forutsi når det aktuelle geografiske området blir mindre. I tillegg er det forsket forholdsvis lite på de direkte mulige konsekvensene av klimaendringer på Svalbard.ACIAs modellstudier gir ulike utslag i de forskjellige regionene. Et flertall av modellene viser temperaturøkninger i Svalbard-regionen på mellom 4 og 6 grader i gjennomsnitt, to modeller viser faktisk enda høyere temperaturøkninger. : Seks av modellene viser klimaendringer på Svalbard som ligger rundt snittet for Arktis som helhet på mellom 2 og 4 grader høyere temperatur fram mot 2070.Modellene som viser temperaturstigning på Svalbard på mer enn 4 grader er vist under.

Støttet av norske myndigheter har flere norske forskningsinstitusjoner etablert RegClim, Regional Climate Development Under Globale Warming. Som del i dette programmet har Det norske meterologiske institutt (DNMI) laget «Temperature Scenarios for Norway». Under er resultatene for Svalbards del gjengitt:

Diagram over hyppighet av årlige temperaturer og sesongtemperaturer på Svalbard flyplass. De blå og røde kurvene viser henholdsvis registrerte og konstruerte forekomster basert på periodene 1900 -1949 (registrert:1912-49) og 1950-1999. De grønne kurvene viser konstruerte temperatur- forekomster for perioden 2000-2049.

Eksempel: Mens ca 50 prosent av vintrene har hatt middeltemperatur på -15 grader eller lavere i periodene med historiske data, sier modellen at mindre enn 10 prosent av vintrene i den 50 års perioden vi nå har begynt på vil ha så lav middeltemperatur.

Filtrerte tidsserier av gjennomsnittstemperaturer på års- og sesongbasis på Svalbard flyplass. Registrert resultat: blå kurver. Konstruert resultat: røde kurver. De er glattet ut med to filtre («low-pass filters») som undertrykker år-til-år variasjon. Blå serier viser serier basert på observasjoner, røde serier viser serier beregnet fra nedskalert klimamodell.