Arktis og klimaendringer – et framtidsscenario

Ved en global oppvarming vil de første effekter hos isbjørn merkes i den sørlige delen av Arktis, slik som ved Hudsonbukten i Canada. Dette er fordi isbjørn bestandene der allerede er tvunget til å faste gjennom flere måneder på land når isen har trukket seg tilbake om sommeren. Ved en temperaturøkning vil isen smelte tidligere om sommeren, og fryse til senere om høsten. Det er på isen at isbjørnen fanger sitt viktigste byttedyr, ringselen. Også ringselen er avhengig av isen, hvor de føder og ammer selungene. Tidligere smelting og senere tilfrysning av is vil føre til økt stress hos isbjørnen relatert til redusert næringstilgang inntil de ikke lenger har store nok fettreserver å tære på for å overleve gjennom den isfrie sommeren.

Effekter av klimaendringer hos isbjørn – et framtidsscenario

Dette skriver Ian Stirling og Andrew Derocher i en vitenskapelig artikkel som ble publisert i Arctic allerede i 1993. Forskerne skriver videre at tidlige symptomer på denne utviklingen vil være redusert fysisk tilstand hos isbjørn bestandene, redusert reproduksjonsrate, redusert overlevelse hos isbjørnunger og en økning i isbjørn-menneske interaksjoner. På denne tiden kunne nemlig forskerne observere noen slike endringene hos isbjørnen, men de hadde ikke et vitenskapelig grunnlag for å kunne sette dette i sammenheng med klimaendringer.

Oppvarming i Arktis skaper vanskelige forhold for isbjørn – bevisene

I etterkant har imidlertid forskerne publisert en ny og oppsiktsvekkende vitenskapelig artikkel, også publisert i tidsskriftet Arctic. De har studert isbjørn bestanden som lever i vestre del av Hudsonbukten i Canada gjennom 80- og 90 tallet. Forskerne ser en sammenheng mellom de økte vår temperaturene og tidligere tilbaketrekning av isen på den ene siden og redusert fysisk tilstand og reproduksjonsevne hos isbjørn på den andre siden.

Temperaturen øker og isen smelter

I løpet av perioden fra 1950 til 1990 har lufttemperaturen om våren i vestre Hudsonbukten i Canada økt. Dette har ført til at isen har trukket seg tidligere tilbake, og revet bort livsgrunnlaget for isbjørnen. Nå må isbjørnen gå tidligere på land, magrere og i betydelig dårligere forfatning.

Redusert fysisk aktivitet

Fødselsprosenten har blitt redusert i denne perioden, og i tillegg blir ettårige isbjørnunger etterlatt til seg selv i større grad enn tidligere. Normalt blir isbjørnunger etterlatt til seg selv ved 2,5 års alderen, da de har bedre sjanser for å overleve. Reduksjonen i den fysiske tilstanden ble observert hos både hunner og hanner i denne perioden.

Uten mat og drikke……….

Forstyrrelser i systemet som vi nå er vitne til har altså dramatiske konsekvenser for isbjørnen. Forlengelse av den isfrie perioden øker stresset med hensyn på næringstilgang helt til de ikke lengre har energi nok til å overleve gjennom den isfrie sommeren.

Polarinstituttet uttaler

Bellona har vært i kontakt med Norsk polarinstitutt. Forsker Geir Wing Gabrielsen uttaler til Bellona at klimaendringer, ved siden av miljøgifter, er den største trusselen som isbjørnen står overfor.

Kilder:

Stirling I., Lunn N.J. and Iacozza J., 1999. Long-term trends in the population ecology of polar bears in western Hudsom Bay in relation to climatic change. Arctic, vol. 52, No 3 (september 1999) pp 294-306.

Stirling I. and Derocher A.E, 1993. Possible impacts of climatic warming on polar bears. Arctic, vol. 46, No.3 (september 1993) pp 240-245.