Både FN og EEA oppfordrer derfor i en nylig utgitt rapport EU om å gjøre sitt til å forhindre ytterligere forurensning og klimaforandring i dette området. Det er innbyggerne i de industrialiserte landene utenfor Arktis som først og fremst nyter godt av Arktis’ ressurser. Dette er de samme landene, EU inkludert, som er hovedkilden til forurensning og andre problemer i denne regionen. FN- og EEA-rapporten peker nettopp på at Europa er en vesentlig kilde til forurensning, og denne forurensningen blir fraktet til Arktis via luft og vann.

–> Oppkonsentrasjon av miljøgifter
Tungmetaller som f. eks. kvikksølv, sammen med organiske miljøgifter, er noen av de tingene man er mest bekymret for. Dyr som lever i arktiske områder inneholder som regel mer fett pga. lav temperatur, noe som gjør dem ekstra utsatt for organiske miljøgifter. En god del av miljøgiftene oppkonsentreres i fettvevet hos dyr som den innfødte befolkningen lever av. Inuittene på Grønland og i Canada er derfor de befolkningsgruppene i hele verden som er mest utsatt for disse miljøgiftene.

Bromerte flammehemmere
Kjemikalier til bruk i jordbruket, inkludert organiske klor-pestisider, er ikke i vanlig bruk i Arktis. Likevel finnes de både i luft, vann og snø, i så høye konsentrasjoner i både mennesker og dyr, at det gir grunnlag for alvorlig bekymring. Nye forbindelser som flammehemmende kjemikalier og pestisider blir nå oppdaget i Arktis. En ny rapport fra Arctic Monitoring and Assessment Programme (AMAP) inneholder data fra Arktisk-Canada som viser til at nivåene av bromerte flammehemmere er mer enn doblet siden 2000.

Kreftfremkallende stoffer er også blitt funnet i arktiske nøkkelarter. Plante- og dyrearter har fått sine habitater oppstykket som følge av klimaforandringer som opptrer tydeligere og mer intenst i dette området. Ønsket er derfor at regjeringer og andre myndigheter, den innfødte befolkningen og den private sektor jobber sammen om å forvalte ressursene i Arktis, og at de blir brukt ansvarlig og rettferdig. I praksis vil det si at man jobber i nær kontakt med Det arktiske råd og den innfødte befolkningen om ressursforvaltningen. Forhåpentligvis vil det også kunne utøve et visst press på Russland for å ratifisere Kyoto-protokollen.

Radioaktiv forurensning
Europeiske atomgjenvinningsanlegg er en av de største kildene til radioaktiv forurensning i Arktis. Innenfor det arktiske området befinner det seg utallige militære og sivile atominstallasjoner, spesielt på Kola-halvøya, som utgjør en stor risk for radioaktiv forurensning i stor skala. Arktis har store reserver av olje, gass og andre mineraler. For å kunne utnytte disse, trenges det rørledninger, utskipningshavner, veier og eventuell annen infrastruktur. Økt utvinning av dette vil derfor true det biologiske mangfoldet og ytterligere høyne risikoen for forurensning i dette sårbare området, på samme måte som oljesøl vil være en katastrofe for noen av Arktis’ økosystemer.