Russland startet sitt to-årige formannskap i Arktisk råd denne uken, og Bellona mener at det russiske formannskapet kan og bør bli et nytt kapittel i å etablere et fruktbart internasjonalt samarbeid for å heve atomubåter og annet radioaktivt avfall som Sovjetunionen har dumpet i Arktis.

I et brev til rådsmedlemmene som ble sendt denne uken, skrev Bellona at «gjenvinning og avhending av radioaktivt avfall og atomubåter dumpet i havet rundt Nordpolen vil være ikke bare til Russlands fordel, men til fordel for alle deltakende land som utgjør Arktis råd.» For å oppnå dette oppfordrer Bellona rådet til å vedta et «Safe Arctic Waters» -prosjekt, som vil lette arbeidet med tekniske undersøkelser av havbunnen der avfallet ligger, samt å forsterke mulighetene for internasjonal finansiering og ekspertise for å heve avfallet.

Les brevet her

Mellom 1959 og 1992 gjennomførte Sovjetunionen 80 oppdrag for å synke radioaktivt avfall i arktiske farvann. Totalt ble 18.000 gjenstander som ble ansett som radioaktivt avfall kastet i dypet. Blant dem er to hele atomubåter – K-159 og K-27 – samt reaktorseksjoner fra andre ubåter, fast radioaktivt avfall, en rekke bestrålte fartøy, og gamle metallstrukturer og radioaktivt utstyr.

Forskere ved Nuclear Safety Institute ved det russiske vitenskapsakademiet, IBRAE, sier at tid og korrosjon har fjernet mye, men at det fortsatt er 1000 gjenstander som den dag i dag utgjør en høy risiko for radioaktiv forurensning.

De farligste er ubåtene K-159 og K-27, som begge ble senket mens reaktorene fremdeles inneholdt atombrensel. Spesielt K-159 ligger midt i fruktbart internasjonalt fiskevann i Karahavet. Skulle det oppstå en alvorlig lekkasje på fartøyets sunkne reaktorer, anslår russiske eksperter at fiske vil bli forbudt i området i minst en måned, noe som vil koste de russiske og norske økonomiene rundt 120 millioner dollar. Det er bare litt mindre enn de fleste estimater for å heve fartøyet.

I motsetning til K-159, som sank ved et uhell, ble K-27 senket med vilje. K-27 ble sjøsatt i 1962 og fikk en strålingslekkasje i en av sine eksperimentelle flytende metallkjølte reaktorer etter bare tre dager til sjøs. I løpet av de neste 10 årene ble det gjort forskjellige forsøk på å reparere eller erstatte reaktorene, men i 1979 ga marinen opp og avviklet fartøyet.

Fordi ubåten var for radioaktivt til å demonteres konvensjonelt, slepte den sovjetiske marinen K-27 til det arktiske Novaja Zemljas kjernefysiske testområde i 1982 og senket den i en av øygruppens fjorder på en dybde på rundt 30 meter. Operasjonen var krevende. Underdelen ble tynget av betong og asfalt for å sikre reaktoren, og det ble blåst et hull i den bakre ballasttanken for å sørge for at ubåten sank.

Denne løsningen varer ikke for alltid. Asfalten var bare ment å avverge forurensning frem til 2032. Verre er det at K-27s reaktorer kan være i fare for å generere en ukontrollert kjernefysisk kjedereaksjon, og derfor mener mange eksperter at den må hentes opp først.

Den russiske regjeringen har prioritert å hente disse gjenstandene fra dypet innen 2030. Russiske myndigheter er tydelige på at et slikt mål vil kreve betydelig internasjonalt samarbeid blant nasjonene i Arktisk råd.

Bellona krever at et samarbeid etableres og at nasjonene samles rundt å håndtere disse truslene.

På mange måter er mekanikken i slikt samarbeid allerede kjent. Siden begynnelsen av 2000-tallet har massive prosjekter for å sikre og ta fra hverandre sovjetiske atomubåter pågått med hjelp fra en rekke vestlige partnere. Moskva har delt informasjon om disse radioaktive farene med nasjonene i G-7 og har jobbet med Den europeiske banken for gjenoppbygging og utvikling og andre givere for å takle dem.

Dette internasjonale samarbeidet har gitt betydelige resultater. Militærbaser har blitt ryddet for mest radioaktive forurensning og nesten 200 rustne atomubåter er trygt demontert, noe en gjennomgang av de siste 25 årene av Bellonas arbeid tydelig viser.

Russland har dessuten den nødvendige infrastrukturen for å håndtere de radioaktive gjenstandene  som må heves fra havets bunn. Når Russland nå påtar seg formannskapet i Arktisk råd, oppfordrer Bellona samfunnet til å samles om heving av disse strålingsfarene, og sørge for sikker lagring.