Dette er en av mange markedsimperfeksjoner som er årsak til Europas uutnyttede enøk-potensial. Prisen på å spare en kWh strøm for boliger ligger i gjennomsnitt på ikke mer enn drøye 20 øre i EU. Dette selv om gjennomsnittsprisen for den samme kWh levert til bolig i dag ligger på over 30 øre og det mangedobbelte i perioder med høy belastning på nettet.
Kjøp 19 grader i stua
Kommisjonen la derfor frem et forslag i desember i fjor om et direktiv for mer effektiv sluttanvendelse av energi og kommersialisering av energitjenester. Det betyr blant annet at du vil f. eks. kunne kjøpe en oppvarmingstjeneste som gjør at huset ditt holder en viss temperatur, eller en lystjeneste som garanterer en viss lysstyrke på kontoret.
Dermed er det ikke lenger du som må gjøre en komplisert kalkyle på hvorvidt det lønner seg å kjøpe sparelyspære når du har tenkt å flytte i løpet av året eller strømprisen oppfører seg som en jo-jo. Alle disse kalkylene og risikovurderingene vil i stedet flyttes over til en tjenesteleverandør med adskillig større kunnskap, langsiktighet og volum på sitt energiforbruk. Leverandøren kan derfor lettere velge den billigste måten å sørge for, la oss si, 19 grader i stua di mellom kl 16 og 23. Dermed vil de incentivene som allerede i dag eksisterer for enøk og valg av effektive og miljøvennlige energibærere bedre utnyttes.
1% reduksjon i energiforbruket per år frem til 2012
Ledetråden i direktivet er å stimulere til energieffektivitet ved å eliminere usikkerhet og forkorte inntjeningstiden ved enøk-tiltak for sluttforbrukerne, i tillegg til å gi dem bedre oversikt over sitt energiforbruk og råd om hvordan de kan redusere dette.
Det foreslåtte direktivet krever at medlemsstatene sikrer at alle energileverandører og
-distributører tilbyr, og aktivt fremmer, energitjenester og/eller gir sine kunder gratis energiforbruksanalyser. Leverandørene skal gi sine kunder mer komplett informasjon, bl.a. om kundens forbruk over tid og sammenlignet med normalforbruk for lignende kunder, om den forbrukte energiens opprinnelse og dens miljøkonsekvenser. Energitjenester og energieffektiviseringstiltak skal sertifiseres av uavhengige organ, og en offentlig myndighet utpekes for å se til at direktivets overordnede mål blir nådd.
Hvert land skal hvert år frem til 2012 innføre enøktiltak som sparer 1% av årlige gjennomsnittlige energimengden distribuert eller solgt i de fem årene før direktivet trer i kraft. Dette målet er utvannet gjennom at medlemslandene kan ta med enøk-tiltak gjennomført siden 1991. Dessuten omfattes ikke de energiintensive sektorene som dekkes av kvotehandelsdirektivet for drivhusgassutslipp. Det kanskje mest problematiske er likevel at luft- og sjøtransport ikke omfattes av direktivet. Oppgaven for privat sektor minskes ytterligere ved at offentlig sektor forpliktes til å gå foran med et godt eksempel ved å gjennomføre enøk-tiltak på 1,5% per år.
Rådet vil behandle Kommisjonens forslag 10. juni, men Europaparlamentet har ennå ikke gjennomført sin første lesning. Tatt i betraktning det forestående Europaparlamentsvalget vil det derfor antakelig ikke bli vedtatt før et godt stykke ut i 2005. Deretter vil det trolig tas inn i EØS-avtalen.