Åtte nye EU-land får godkjent sine kvoteplaner

Seks av landene; Belgia, Estland, Latvia, Luxembourg, Slovakia og Polen, fikk sine planer godkjent uten forbehold. Finland og Frankrikes planer ble godkjent under forutsetning av at de foretar tekniske endringer, gjøres dette vil de bli godkjent uten ny behandling fra Kommisjonens side. Fristen for disse endringene er satt til 30. november.

– Dette betyr et nytt, viktig skritt mot igangsettelsen av det européiske kvotehandelsystemet som trer i kraft om 80 dager, sa EUs miljøkommisær Margot Wallström i en pressemelding i forbindelse med de nye tildelingsplanene. Hun sa videre at Kommisjonens rolle er å sikre at kvotehandelsystemet fungerer, og at overfordeling ikke forekommer.

– Det gleder meg, sa Wallström, at en rekke medlemsstater har forandret planene sine og nå oppfyller kriteriene for å starte handelen i januar 2005. Dagens beslutning viser at Kommisjonen spiller en avgjørende rolle for at ordningen skal fungere etter hensikten, og at de forskjellige landenes beslutninger er i overensstemmelse med hverandre, sa Margot Wallström.

Opprinnelig var fristen for å levere nasjonale kvoteplaner var opprinnelig satt til 31. mars i år, noe bare fem land gjorde. For de ti nye medlemslandene var fristen sammenfallende med tiltredelsesdatoen 1. mai. Til nå har 16 land fått godkjent sine kvoteplaner. Kommisjonen hadde mottatt 24 planer per 20. oktober, hvorav altså 16 er vurdert. Vurderingen av de resterende planene vil bli avsluttet senere i 2004. Planen fra Hellas, som er det eneste landet som ennå ikke har levert, er etter sigende underveis.

Denne siste tildelingsrunden gir grønt lys for utslippskvoter til over 2100 anlegg. Dette er 15 % av et estimat på 12 000 anlegg i hele EU-området. Åtte planer for over 5000 anlegg ble godkjent i juli, noe som tilsvarer omtrent 40 % av det antall kvoter man forventer. Disse 12 000 anleggene inkluderer fyringsanlegg, oljeraffinerier, koks-, jern- og stålverk og andre typer energikrevende industrier.

Formålet med kvotehandelen er å gjøre det lettere for EU-landene å oppfylle de forpliktelsene de har i forhold til Kyoto-avtalen. En slik kvotehandel medfører ikke nye miljømål, men betyr at målsettingen for Kyoto-avtalen kan oppnås på en billigere måte. Prisene på slike kvoter vil ikke bli bestemt av Kommisjonen – den bestemmes på det frie marked etter tilbud/etterspørsel-prinsippet. Det eneste som kan få Kommisjonen til å gripe inn, er hvis det skulle oppstå konkurransevridninger. Da vil konkurranselovgivningen komme til anvendelse.

Mette Martinsen

mette@bellona.no