I tilleggsmelding om forslag til endringer i statsbudsjettet heter det at ”regjeringen legger stor vekt på å påvirke EUs forslag til nytt kjemikalieregelverk for at det i større grad skal legge bevisbyrden på industrien for å dokumentere at kjemikaliene som markedsføres er trygge nok”. Etter en prosess som har vart i sju år, møtes EU-parlamentet 15. og 16. november i Strasbourg for å stemme frem over de ulike forslagene til ny kjemikalielovgivning (REACH) innen EU.

Miljøvernminister Bjørnøy har tydeligvis fått med seg EU- parlamentets komiteer for Industri, forskning og Energi (ITRE) og Internt marked og forbrukertrygghet (IMCO) har foreslått endringer som reduserer industriens forpliktelser til å dokumentere helse- og miljøeffekter av stoffer som produseres i volumer mellom 1-100 tonn. I henhold til disse komiteenes forslag skal kun fysiske og kjemiske egenskaper ved tilsetningsstoffene dokumenteres, det vil si kokepunkt, smeltepunkt, eksplosjonsfare og så videre. REACH er en forordning og betraktes dermed som en overgripende lovgivning innen EØS området. Spørsmålet er om enkelte av forslagene kan komme til å bety at det norske regelverket svekkes i forhold til dokumentasjonskrav til helse- og miljøeffekter.

Når og hvor kommer det norske engasjementet?

Bjørnøy har tidligere uttalt at Norge vil vurdere å bruke den såkalte vetoretten dersom EUs kjemikalielovgivning ”gjør at får et for dårlig regelverk med svekket vern”. At regjeringen nå vil påvirke beslutningsprosessene i EU er flott. Parlamentet møtes i Strasbourg om fire dager for å stemmer over forslagene. Norge sitter ikke i EUs ministerråd, hvor medlemslandenes miljøvernministere skal møtes 28. november for å stemme over REACH. Så her er det bare å sette i gang med påvirkningen. Men det haster, Bjørnøy!