Gårsdagens møte i EUs Ministerråd førte til at EUs nye kjemikalielovgivning ble svekket sett fra et miljøsynspunkt. I motsetning til Europaparlamentets avgjørelse i november, godtar Ministerrådet fortsatt bruk av stoffer med påviste negative helse- og miljøeffekter, så lenge industribedrifter kan bevise at risikoen ved fortsatt bruk er ”tilstrekkelig kontrollert”. Hva som ligger i dette begrepet er helt uvisst, og det er også grunnen til at en slik formulering er helt uakseptabel. Parlamentets vedtak gjorde det klart at fortsatt bruk av helse- og miljøskadelige stoffer kun vil bli godtatt dersom følgende tre vilkår er oppfylt:

1) Ingen alternativer er kommersielt tilgjengelige,

2) Industrien kan påvise positive samfunnsøkonomiske effekter ved fortsatt bruk

3) Risikoen ved fortsatt bruk er tilstrekkelig kontrollert



I praksis vil Parlamentets vedtak bety noe helt annet enn gårsdagens rådsvedtak, fordi man klart spesifiserer at fortsatt bruk av farlige tilsetningsstoffer kun tillates dersom ingen alternativer finnes tilgjengelige. Bellona vil jobbe aktivt for at Parlamentets holdning til substitusjonsplikt opprettholdes i andre høringsrunde.

Avgjørelse i løpet av 2006

Gårsdagens rådsvedtak er et langt steg videre i lovgivningsprosessen. Ministerrådet vil formelt enes om en felles posisjon under det østerrikske formannskapet, på rådsmøtet som er planlagt den 29. april. Dette vedtaket vil sendes over til Europaparlamentet, som da har tre måneder på seg til å behandle Rådets forslag i sin andre lesning. Gårsdagens avstemning i Ministerrådet setter altså på ingen måte punktum for debatten. Parlamentet er i sin fulle rett til å svinge regelverket tilbake til å pålegge produsenter og importører en sterkere substitusjonsplikt av miljø- og helseskadelige stoffer.

Bellona ønsker også strengere dokumentasjonskrav for lavvolumsstoffer, det vil si stoffer med et produksjonsvolum på mellom 1 og 100 tonn. Dersom dette ikke skjer vil ikke industrien pålegges å dokumentere hvorvidt lavvolumstoffene som omfattes av REACH har helse- og miljøskadelige effekter, og vil dermed kunne begrense seg til å oppgi kjemiske og fysiske egenskaper som smeltepunkt, kokepunkt, eksplosjonsfare osv. I denne sammenhengen er det viktig å huske på at lavvolumsstoffene står for omlag 17500 av de 30000 stoffene som omfattes av REACH.

Ministerrådet vil behandle Parlamentets andre innstilling i løpet av tre de månedene etter at et vedtak er fattet. Dersom Rådet og Parlamentet fremdeles er uenige om den endelige utformingen, kan de bruke seks uker på å komme frem til et kompromiss før regelverket skal godkjennes. Det betyr at vi vil få på plass et harmonisert europeisk kjemikalielovverk mot slutten av 2006.

Norsk engasjement i REACH nødvendig

Miljøvernminister Helen Bjørnøy har på noen få måneder engasjert seg i lovgivningsprosessen langt mer enn sine forgjengere gjorde de sju årene prosessen har foregått. Bjørnøy har også åpnet for at Norge vil stille seg utenfor deler av REACH dersom det endelige lovverket stiller svakere krav enn det vil har i Norge. Departementet har uttalt at

«Norge tidligere har fått unntak fra EUs regler i tilfeller der det norske regelverket har vært strengere og at det vil være aktuelt å be om dette også i forbindelse med REACH.»

Det spørs om det blir så enkelt. REACH er en forordning. Det innebærer at hensikten er en samkjøring av regelverket i alle medlemslandene, i motsetning til et direktiv der det i større grad overlates til medlemslandene å bestemme hvordan målsetninger skal nås og virkemidler iverksettes.

Dette betyr at Bjørnøy må trappe opp engasjementet sitt ytterligere og sørge for at vi får en kjemikalielovgivning Norge også kan leve med. Neste gang du er invitert på frokostmøte i forkant av EUs ministermøte må du delta, Bjørnøy!