Rapport om hvite sertifikater tilgjengelig

I grønnbok ”Energy efficiency or Doing more with less” fastsetter EU-kommisjonen et mål om å redusere det totale energiforbruket i medlemslandene til 1990-nivå innen 2020. For Norge innebærer en slik målsetting en netto energireduksjon på 30 TWh.

Markedsbaserte virkemidler for energisparing
Ett aktuelt virkemiddel for å nå de europeiske målsetningene knyttet til energisparing er innføringen av et marked for omsetning av hvite sertifikater. Hvite sertifikater defineres som ”sertifikater utstedt av en uavhengig tredjepart som bekrefter energisparing hos markedsaktører som en konsekvens av energieffektiviseringstiltak hos sluttbruker”. Kort fortalt vil et hvitt sertifikatmarked pålegge energileverandør å kjøpe sertifikater som bekrefter en viss mengde spart energi i året, tilsvarende en gitt prosentsats av sin totale energileveranse. Prosentsatsen fastsettes nasjonalt, og kan økes med årene. Et hvitt sertifikatmarked er allerede innført i Italia og England. I tillegg forberedes et lovforslag i Frankrike, mens Nederland vurderer om et slikt virkemiddel kan være aktuelt.

En av hovedforskjellene mellom markedsbaserte virkemidler kontra skatter og avgifter er at markedsbaserte virkemidler gjerne rettes inn mot et konkret miljømål som skal nås, mens skatter og avgifter ofte rettes inn mot hvor mye inntekter staten trenger. Et sertifikatmarked gir altså fleksibilitet i forhold til å bestemme hvilke aktiviteter som skal gjennomføres for å nå et fastsatt miljømål. Hvite sertifikater er et typisk markedsbasert virkemiddel for å nå målsettinger knyttet til energieffektivisering.

EU-kommisjonen avventende, Norge på gjerdet?
EU-kommisjonens forskningssenter for miljø og bærekraft har utarbeidet en ny rapport som beskriver markedsbaserte virkemidler for energisparing og hvordan slike virkemidler er implementert i Italia og England. I tillegg sammenlignes hvite sertifikater med andre politiske virkemidler for å fremme energisparing, og det gjøres en vurdering av hvordan hvite og grønne sertifikater eventuelt kan samordnes med EUs system for CO2 kvotehandel.

Slik Bellona leser rapporten, anbefales ikke innføring av et felles europeisk marked for hvite sertifikater på nåværende tidspunkt. I stedet anbefales det å følge nøye med på funksjonaliteten og utviklingen av de ulike markedsbaserte ordninger for energisparing i for eksempel Italia, England og eventuelt Frankrike. Hensikten er å lettere kunne evaluere om og i så fall hvordan et slikt virkemidler kan innføres på europeisk basis.

Bellona mener at man også i Norge bør vurdere hvorvidt markedsbaserte virkemidler for energisparing kan være hensiktsmessig. Slike virkemidler vil blant annet øke forutsigbarheten for næringsaktører og forbrukere når det gjelder hvor mye støtte man kan regne med for å gjennomføre energibesparende tiltak. Bellona mener at det derfor bør utredes hvorvidt, og i så fall hvordan, et hvitt sertifikatmarked kan være egnet for norske forhold. Alternativet kan være at nye europeiske bestemmelser for å fremme energisparing kommer som julekvelden på kjerringa.

Gunnar Grini