Felles maritim miljøpolitikk i EU

frontpageingressimage_Containerschiff.jpg Photo: (Foto: Wikimedia Commons)

– Det er svært gledelig at EU fortsetter sitt arbeid for å regulere skipsfarten, sier en fornøyd Konrad Pütz til Bellona Web. Han har tidligere etterlyst strengere miljøkrav til skipsfarten.

Internasjonal skipsfart går i stor grad på forurensende tungolje og kan i dag kjøpe drivstoff avgiftsfritt. I tillegg er NOx og svovel-utslipp svakt regulert sammenlignet med virksomhet på land, mens det ikke finnes begrensinger av klimautslipp og partikler

Et av forslagene EU-kommisjonen legger frem er å gjøre det mer lønnsomt for skip som ligger til kai å bruke strøm fra land i stedet for egne motorer. Dette vil redusere forurensende utslipp nær større byer og tettsteder – de områdene der helseeffektene av forurensing er størst.

I løpet av de neste ti til femten årene er det ventet at svovel- og NOx-utslippene fra skipsnæringen i Europa vil være høyere enn de samlede utslippene fra land om ikke særlige tiltak innføres.


Internasjonale utslippsmål

CO2-utslippene fra internasjonal skipsfart er i dag i størrelsesorden 3-5% av globale CO2-utslipp og i sterk økning. Selv om skipsfarten er den mest energieffektive transportformen vi har, er det store forbedringer å hente på å fjerne dagens omfattende internasjonale avgiftssmutthull og bedre utslippsreguleringene sier Pütz til Bellona Web.

– Verken internasjonal skipsfart eller luftfart er innlemmet i Kyoto-protokollen, og utslipp derfra regnes ikke på det enkelt lands utslippsregnskap. Dette er to sektorer i kraftige vekst og det blir vanskelig å nå internasjonale utslippsmål når to så viktige sektorer ikke regnes med. Forhåpentligvis kommer dette inn i avtalen som skal avløse Kyoto-avtalen. Den utløper 2012, og det er viktig å få i gang reelle forhandlinger om ny avtale på FNs klimamøte i Bali i desember, om man skal lykkes med å få ny avtale på plass i tide, sier Pütz.


Politisk kontroll

Tidligere har ansvaret for å regulere skipsfarten ligget på FN’s skipsfartsorganisasjon IMO, en organisasjon hvor bekvemmelighetsflagg som Panama, Liberia og Bahamas – land med svært begrensede miljøambisjoner i IMO – har stor innflytelse.

– Forurensende utslipp og klimaendringer påvirker os alle og det er på høy tid at vi nå får bedre politisk kontroll også over skipsfartens og luftfartens utslipp, sier Konrad Pütz.

Les mer om forslaget til ny maritim politikk her.

Ola Innset

ola@bellona.no