I dag, mandag, møtes energiministrene fra EUs 27 medlemsland, og alt tyder på at de vil bli enige om fornybardirektivet, som er en del av EUs klima- og energipakke.

Fornybardirektivet er basert på at 20 prosent av EUs energiforbruk skal komme fra fornybar energi innen 2020, noe som innebærer mer enn en fordobling fra i dag. Hvert medlemsland får obligatoriske, bindende mål for hvor stor andel fornybar energi de må bidra med.

Norge må bidra

Fordi Norge har en samarbeidsavtale med EU, EØS-avtalen, vil fornybardirektivet også gjelde her. I selve direktivet heter det at det er EØS-relevant, og direktivet er dessuten en oppdatering av et eldre direktiv om fornybar strøm som Norge allerede har godtatt.

Norge vil mest sannsynlig måtte øke sin andel av fornybar energi med mellom 10 og 15 prosentpoeng.

– Den norske regjeringen har så langt nektet å innrømme at fornybardirektivet vil gjelde også for Norge, men det er ingen tvil om at det er EØS-relevant. Og godt er det, for Norges innsats for å produsere ny fornybar energi har vært skammelig dårlig så langt, sier leder av energiavdelingen i Bellona, Ane T. Brunvoll.

Et spark bak

Bellona har kjempet hardt og lenge for å få norske myndigheter til å skjerpe seg i fornybar-satsingen sin, og Brunvoll setter nå stor pris på at EU gir Norge et spark bak:

– Det er fantastisk å få drahjelp fra EU på dette området, men det er veldig synd at Norge ikke har hatt en mer ambisiøs klimapolitikk og kommet opp med disse kravene selv, sier hun og legger til:

– Det hadde jo vært utrolig fint om Norge faktisk hadde gått foran og vist vei i klimapolitikken. Nå ser det ut til at det blir EU som presser oss framover, sier hun.

Stort potensial

Norge har en høy andel fornybar energi allerede, gjennom vår vannkraft. Dette bidrar til at totalt 60 prosent av energiproduksjonen i Norge er fornybar.

– Men samtidig er Norge et av landene med aller størst potensial for fornybar energi. Se bare på potensialet for vind langs kysten, sier Brunvoll.

– Uansett må vi begynne å tenke at vi må over på fornybar energi, og at vi skal ha null utslipp etter hvert. Norge burde klare å vise andre land at det er mulig, sier hun.

Kutte i sluttforbruket

For å oppnå direktivet må norske myndigheter sørge for å fase ut oljefyrer, industrien må redusere CO₂-utslippene, og noe av transportsektoren må elektrifiseres og bruke fornybar drivstoff.

– I Norge må vi nok kutte mer i sluttforbruket av energi enn i en del andre land. Vi må slutte med fossile energikilder i bygningssektoren og bruke mer fornybar energi i transportsektoren, sier Brunvoll.

Grønne sertifikater

Alle norske politiske partier er enige om at et felles sertifikatmarked med Sverige skal innføres. Såkalte grønne sertifikater er et markedsbasert virkemiddel for å øke produksjonen av fornybar energi.

Fornybardirektivet er formulert slik at handel med sertifikater kun kan foregå mellom land som har implementert direktivet. Sverige må bygge ut drøyt ni prosentpoeng, ca 40 TWh, ny fornybar energi innen 2020, og Norge må øke sine ambisjoner i takt med Sverige for å få til et felles sertifikatmarked.