Europakommisjonen og den norske regjeringen har endelig kommet fram til hvordan EUs fornybardirektiv skal innføres i Norge.

Norge vil bli pålagt av EU å øke sitt totale forbruk av fornybar energi fra 59 prosent i 2005 til 67,5 prosent i 2020.

– Vi er svært fornøyd med at EU sørger for at vi får en større satsing på utbygging og forbruk av fornybar energi i Norge, sier leder i Bellona, Frederic Hauge.

– Dette er gode nyheter for norsk industri og norske energiprodusenter – og det sørger for at Norge blir tvunget til å gjøre en større innsats for å redusere klimagassutslipp.

Glad for drahjelp fra EU

Hauge er glad for at EU stiller krav til Norge, for han stoler ikke lenger på at norske politikere vil gjøre en skikkelig innsats for klimaet.

– Med fornybardirektivet og avtalen med Sverige om grønne sertifikatene har vi nå fått på plass en forutsigbarhet for produksjonen av fornybar energi i Norge. Det trengs.

– Oljeminister Ola Borten Moe har så langt ikke vist noen interesse for Europas energiframtid, utover iveren for mer norsk olje. Som statsråd har han så langt ikke vært i Brussel en gang. Når det gjelder klimainnsatsen i Norge er det derfor utrolig viktig hva EU gjør.

Sjokkerende norsk pruting

Det opprinnelig kravet fra EU til Norge var noe høyere, men Norge har prutet det ned noen prosentpoeng. Det har Bellona reagert sterkt på:

– Det er ikke bare flaut, men sjokkerende at Norge har stått på så hardt for å prute ned vår andel av Europas dugnad for å fremme en europeisk industri for fornybar energi, sier Hauge.
 
– En større satsing på fornybar energi i Norge ville bidratt til økt konkurransedyktighet for norsk industri og gjøre oss bedre istand til å ta utslippsreduksjonene hjemme, legger han til.

Juridisk bindende krav

Europakommisjonen la fram forslag til juridisk bindende målsetninger for alle EU-land allerede i januar 2008.

Fornybardirektivet er en del av EUs klima- og energipakke, som ble unormalt raskt vedtatt – allerede i desember 2008. EU ville da vise verden at de mente alvor med kllimagassreduksjoner under FNs klimatoppmøte i København før jul samme år.

Utgangspunktet for kravene til hvert enkelt EU land var at alle skulle øke forbruket fornybar energi i sin totale energimiks med fem prosent. Deretter i henhold til størrelsen på bruttonasjonalprodukt og nasjonale forutsetninger for å bygge ut nye fornybare kilder. Norge endte øverst på skalaen under begge disse to siste utregningene.

Forkastelig av Norge

Norge skulle ha ligget på 72-74 prosent fornybar energi for å bidra på lik linje med andre europeiske land i EUs dugnad.

– Det er noe vi ville hatt de beste forutsetninger for å klare. I dette perspektivet blir det ganske forkastelig at vi har en regjering som har motsatt seg de kravene alle andre land i EU må forholde seg til.

Den norske regjeringen har argumentert med at Norge allerede har en veldig høy andel fornybar energi – og ønsket egentlig et enda lavere krav til den norske satsningen på ren, fornybar energi.

– Norge burde ha litt større ambisjoner. Den fornybare energien vi har i Norge er stort sett relativt rimelig vannkraft som vi har vært så heldig å få i fanget, kommenterer Hauge.

Bellona lobbet mot Norge

Bellona har jobbet aktivt overfor Europakommisjonen og bidratt med utregninger som viser at Norge vil kunne klare kravene som er satt til andre EU-land.

– Dette har gitt resultater og vi er derfor svært takknemlige for at Kommisjonen har vist styrke og ikke gitt inn på alle kravene til den norske regjeringen.

For at ordningen mellom Sverige og Norge om grønne sertifikater (el-sertifikatene) skal kunne tre i kraft som planlagt i januar, har norsk innlemming av fornybardirektivet vært en forutsetning. Grønne sertifikater skal fremme utbygging av fornybar energi.