Er det bedre å «bruke opp» fossilbilen enn å kjøpe ny elbil?
Det har blitt populært å hevde at det er bedre for klimaet å bruke opp en gammel fossilbil enn å vrake den til fordel for å kjøpe en ny elbil. Men er...
Nyheter
Publiseringsdato: 15. desember, 2011
Skrevet av: Ruth Astrid Sæter
Nyheter
EU er den eneste regionen i verden som har forpliktet seg til å redusere sine klimagassutslipp med 80-95 prosent, sammenlignet med 1990-nivå, innen 2050. EU-kommisjonen mener en avkarbonisering er fullt mulig å oppnå, men det krever en fullstendig omlegging av dagens energisystem og store investeringer.
I dag legger EUs energikommissær Günther Oettinger frem et veikart som beskriver fem ulike scenarier for hvordan energisektoren skal kunne nå målene. Alle skal føre til en reduksjon på 85 prosent av klimagassutslippene energisektoren, som står for brorparten av EUs totale utslipp, i perioden 2020 til 2050.
Alle veikartets fem scenarier tvinger frem visse felles endringer: Energiforbruket må effektiviseres og andelen elektrisitet øke. Et felles elektrisitetsmarked må på plass. Energimiksen i EUs fremtidige energiforsyning, både for grunnlast og fleksibel kraft, må sikres på basis av et bredt spekter av eksisterende og nye kilder som ikke fører til utslipp av klimagasser: Økt bruk av biomasse, bruk av elbilpark som lagringsmulighet, pumpekraft, samt et godt utbygget strømnett basert på sanntidsinformasjon mellom forbruker og distributør.
I alle EUs scenarier spiller også CO2-håndtering en betydelig rolle i 2050. EU-kommisjonen legger til grunn at fra 2030 må alle kull- og gasskraftverk rense og lagre CO2 (CCS). Det påpekes videre at CO2-håndtering i kombinasjon med biomasse har et betydelig potensial, noe som befester karbonnegative løsninger som et redskap for å oppnå fremtidige utslippsreduksjoner.
Photo: Bellona
At «karbonnegativ» nå er etablert som et begrep i EU, er Bellona-leder Frederic Hauge godt fornøyd med. Han har sittet i rådgivergruppen bestående av 15 internasjonale eksperter som har arbeidet frem grunnlaget for veikartet som Oettinger presenterer i dag – og Hauge har jobbet med karbonnegative løsninger over lengre tid. De går lenger enn bare å fange og lagre CO2, faktisk bidrar de også til å «suge» karbon ut av atmosfæren.
– Jeg er stolt over at vi i veikartet har greid å få inn en referanse til potensialet som ligger i karbonnegativ kraftproduksjon, der biomasse kombineres med CCS. Vi er helt avhengig av CCS som verktøy for å nå målene om kraftige utslippsreduksjoner, sier Frederic Hauge.
Alle scenariene skal bidra til å gjøre EU og Europa selvforsynt med energi. I 2009 brukte unionen 650 milliarder euro på å importere olje, kull og gass fra land utenfor unionen. Tanken er at man heretter skal dreie denne enorme summen bort fra import og over til investering i utbygging av egen energiforsyning. EU-kommisjonen anbefaler at det investeres gjennomsnittlig 270 milliarder årlig i utbygging på hjemmebane – en investering som på sikt (etter 2030) vil føre til gradvis lavere energiutgifter for forbrukerne.
Veikartet vil få konsekvenser for norsk politikk, industri og næringsliv. Først og fremst på grunn av EØS-avtalen, men også fordi norske ressurser kan spille en viktig rolle i EUs overgang til nytt energisystem. Norge har Europas største andel av vannkraft – en energiform som kan, forutsatt at infrastrukturen utvides tilstrekkelig, bidra til forsyningssikkerheten til kontinentet. Vannkraft har den store fordelen at den kan fungere som reguleringskraft – det vil si at den kan kobles på når sola slutter å skinne eller vinden ikke blåser.
Nordsjøens vindkraftpotensial blir også spesielt fremhevet i veikartet – samt at Norge omtales som en viktig samarbeidspartner som EU trenger å pleie et nært forhold til i overgangsfasen. Dette vil kunne bety mange åpne dører for norsk innovasjon innenfor fornybar-segmentet.
Veikartet som legges frem i dag, er starten på et omfattende arbeid i EUs beslutningsorganer (Ministerrådet og Europaparlamentet) som vil følges opp med forslag til lovgivning og bevilgninger i årene som kommer for å utforme langsiktige rammevilkår for energi og industri i EU.
Veikartet varsler blant annet at Kommisjonen vil publisere en melding om hvordan EUs eksisterende direktiv for fornybar energi for 2020 kan videreføres frem mot 2030. Her blir et viktig spørsmål om eksisterende nasjonale støtteregimer skal harmoniseres på EU-nivå, slik at utbyggingene gjennomføres der det er mest formålstjenlig og fornuftig.
En annen melding fra Kommisjonen vil orientere om hvilke tiltak som kan bidra til at CO2-håndtering blir innført på all fossil kraftproduksjon innen 2030. Det er blant annet blitt luftet ideer for innføring av en sertifikatordning for CO2-håndtering, på samme måte som det grønne sertifikatmarkedet sikrer utbygging av ny fornybar energi i Norge og Sverige. Videre vil Kommisjonen i 2013 vurdere bindende mål for energieffektivisering innen 2030 som et mulig virkemiddel.
isvold forklarer hvorfor Norge påvirkes av det som skjer i EU.
Det har blitt populært å hevde at det er bedre for klimaet å bruke opp en gammel fossilbil enn å vrake den til fordel for å kjøpe en ny elbil. Men er...
Gruvedrift på havbunnen er redningen fra kinesisk verdensmonopol, sa statsministeren på One Ocean Week. I beste fall har han blitt lurt av selskaper ...
Høyre, Venstre og Krf har fremmet et representantforslag til Stortinget om mer landbasert mineralutvinning og sirkulærøkonomi. Bellona er positive ti...
Enova deler for første gang ut penger til bruk av fanget CO2, noe Bellona mener er helt feil prioritering. Lagring av CO2 er det absolutt viktigst...