Aleksandr Nikitins dag

Frikjennelsen er i første rekke en seier for Aleksandr Nikitin. Han har vist for hele Russland at det nytter å sloss. For rettferdighet, for miljøet og for demokratiet. 29. desember er et punktum for mer enn fire års desperate forsøk fra FSB på å få en uskyldig borger dømt for en forbrytelse som aldri har funnet sted. I dette tilfelle FSB sin yndlingsanklage, landsforræderi i form av spionasje. 10 måneder i klassisk KGB varetekt, åtte ulike tiltaler, et utall konstruerte ekspertkommisjoner, psykisk press, hemmelig lover med tilbakevirkende kraft. Dette er bare noen av midlene KGBs menn – under nytt navn – har utsatt Aleksandr Nikitin for.


Ikke bare Aleksandr

At tiltalen mot Nikitin i det hele tatt kom opp for en domstol kan være vanskelig å forstå. Den russiske grunnloven forbyr bruk av hemmelige lover. FSB har basert hele tiltalen nettopp på slike hemmelig lover, som de i Nikitins tilfelle også har gitt tilbakevirkende kraft. Men det er nettopp derfor en i dag, med frifinnelsen av Nikitin, kan se positive sider ved at rettssaken ble gjennomført. I tillegg til Aleksandr Nikitin har også den russiske rettsstaten sittet på tiltalebenken i rom 48 i byretten i St. Petersburg de siste fem ukene av dette årtusenet. Det har vært grunnloven på den ene siden, mot FSB sin rett til å konstruere tiltaler og benytte seg av hemmelige lover på den andre siden. Grunnloven seiret, og dermed også den russiske rettsstaten.


Kafka-prosessen mot Aleksandr Nikitin har vist for hele verden den indre kampen som har pågått i Russland etter at det oppsplittede KGB ble sammenstilt igjen under det nye navnet FSB. Hvis KGB reiste tiltale mot en person for spionasje, var personen per definisjon skyldig. Gjennom Nikitins kamp for rettferdighet har den russiske rettsstaten vunnet en rekke seire.


Første gjennombrudd i april 1996

Den 9. februar 1996, tre dager etter at Nikitin ble arrestert, nektet FSB Jury Schmidt å være Nikitins advokat, fordi han ikke hadde sikkerhetsklarering, en klarering som i praksis bare FSB sine egne advokater fikk. Jury Schmidt brakte saken inn for den russiske konstitusjonsdomstolen – som i april 1996 fastslo hans rett til å være Nikitins advokat. Uten sikkerhetsklarering.


Den 14. desember 1996 ble Aleksandr Nikitin sluppet ut fra varetektsfengselet i St. Petersburg. Det var første gang i historien at en borger tiltalt for landsforræderi ble sluppet ut. I timene før løslatelsen var FSB så desperate at de til og med låste inne Jury Schmidt, mens de forfalsket dokumentene som skulle vise at saken allerede var overført til en domstol. FSB lyktes ikke.


Den fem uker lange rettssaken mot Nikitin i St. Petersburg har til de grader vist at FSB og aktoratet har vært opplært til at alle de tiltale ble funnet skyldig. Aktor i saken, Aleksandr Gutsan, har ført en rekke vitner i et forsøk på å legitimerer de lovbrudd som er begått i etterforskningen og i selve tiltalen mot Nikitin. Mest interessant er det å se hvilket psykisk press FSB har lagt på vitnet Vjateslav Perovskij, en mann som skiftet fra å støtte Nikitin etter arrestasjonen i 1996, til å være sterkt i mot Nikitins arbeid med Bellona-rapporten om atomsikkerheten ved den russiske Nordflåten.


Perovskijs forvandelse

Perovskij skiftet mening etter selv å ha blitt truet med lang fengselsstraff av FSB. Psykisk press mot enkeltindivider var KGB sitt viktigste våpen for å stanse kritiske røster til Sovjet-systemet. I denne sammenheng er det verd å nevne at FSBs sjef i St. Petersburg da Aleksandr Nikitin ble arrestert i februar 1996, var Viktor Tsjerkesov. Tsjerkesov blir på folkemunne kalt «disident-jegeren fra Leningrad.» Han bygde sin karriere på å forfølge dissidenter i Leningrad, for så å bure dem inne for antisovjetisk virksomhet.


Tsjerkesov ble hentet til Moskva da Vladimir Putin overtok sjefsstolen i FSB i 1997. Med Putin som statsminister sitter Tsjerkesov solid forankret i den øverste makteliten i Moskva. Det skal bli interessant å se hvordan Tsjerkesov og Putin reagerer på frifinnelsen av Aleksandr Nikitin. Da dommer Sergej Golets leste opp kjennelsen var det en eneste lang slakt av FSBs etterforskningsmetoder, og påtalemyndighetens ‘bevisførsel’ i rettssaken. Vi får håpe at landets øverste myndigheter respekterer domstolens kjennelse. I så fall har Russland tatt et langt skritt i retning demokrati.


Aleksandr Nikitin selv fokuserte på retten til miljøinformasjon i sitt sluttinnlegg før domskjennelsen ble offentliggjort. I en jungel av juridiske forviklinger og sleipe lovbrudd fra FSB sin side, har Aleksandr helt rett når han avsluttet rettssaken med å påpeke at den russiske grunnloven forbyr hemmelighold av miljøinformasjon av vital betydning for helse eller natur. Atomavfallet og de over hundre utrangerte atomubåtene langs nordkysten av Russland er i høyeste grad et problem som befolkningen må få informasjon om. For oss som bor i nord er dette et spørsmål av høyeste prioritet.


Miljøvern er blitt lovlig – igjen

Frifinnelsen av Nikitin er ikke bare en full seier for det russiske rettssystemet. Det er samtidig en seier for miljøvernet i nord. Kjennelsen betyr at Bellona-rapporten om den russiske Nordflåten ikke lenger kan være hemmelig. Rapporten kan nå hentes fram fra alle gjemmesteder den har vært oppbevart i, i de snart fire årene siden den ble forbudt innført i Russland. Samtidig kan alle miljøgrupper og forskere som ikke har våget å rette kritisk søkelys mot behandlingen av atomavfall fra militære installasjoner nå fritt forsette sitt arbeid. – Fra nå av uten å frykte forfølgelse og represalier fra Russland hemmelige organer.


Her i Barentsregionen er dette særlig viktig. Uten de frivillige organisasjonenes deltakelse i miljøarbeidet på Kolahalvøya er det vanskelig å skape folkelig engasjement. Og uten folkelig engasjement kan det bli vanskelig å få myndighetene til å prioritere sikring av atomavfall like høyt som andre viktig samfunnsoppgaver.


Aleksandr Nikitin har vist den oppvoksende generasjon at det nytter å sloss mot totalitære krefter i dagens Russland. Med frifinnelsen av Nikitin har de krefter i Russland som håpte at bruk av totalitære metoder ville vinne fram tapt. De har tapt så ettertrykkelig at vi med all grunn kan smelle Champagne-korkene i taket. I første rekke for Aleksandr Nikitin; deretter også en ekstra flaske for miljøvernet sin framtid i Russland.