Atomenergiminister Yevgeny Adamov fikk full støtte til sin 50-års plan for utvikling av russiske atomindustri da han la frem forslaget for President Vladimir Putin sin nye regjering i Moskva torsdag denne uken. Planen omfatter blant annet 23 nye reaktorer ved atomkraftverk innen 2020. I tillegg fikk Adamov full støtte for å forlenge driftstiden for Russland sine gamle og nedslitte atomreaktorer, blant annet de to eldste ved Kola Atomkraftverk. I dag er det 29 atomreaktorer ved ni atomkraftverk i drift i Russland.

Den nye 50-års planen for investeringer i atomindustrien er kostnadsberegnet til totalt 32 milliarder dollar (290 milliarder kroner). Av dette vil 550 millioner dollar bli brukt til modernisering av dagens gamle reaktorer frem til 2005, 2 milliarder dollar skal brukes til å ferdigstille fem halvferdige reaktorer og 12 milliarder dollar vil i løpet av de neste 20 årene brukes til å bygge nye atomreaktorer. Fire av de nye reaktorene skal bygges i Nordvest-Russland, to ved Kola Atomkraftverk og to ved Leningrad Atomkraftverk utenfor St. Petersburg. Disse reaktorene blir av typen VVER-640 som er 4. generasjons russiske trykkvannsreaktorer.

Med godkjennelsen av planen for en massiv utbygging av nye atomreaktorer har den russiske regjeringen tatt det første skrittet bort fra dagens olje- og gass avhengige elektrisitetsproduksjon. Men det er mange i Russland som betviler at regjeringens planer lar seg gjennomføre. Avisen Izvestia skriver fredag at selv om planene er vedtatt gjennstår det å se om finansieringen lar seg ordne. Men avisen fremhever samtidig at det i Russland ikke bare er snakk om finansiering, men også politisk makt til å gjennomføre «ikke-økonomiske» prosjekter. Atomenergi ministeriet har potensialet til å bli en struktur med slik makt.
Langt mer urovekkende for de nordiske land er beskjeden om at de eldste reaktorene fortsatt skal være i drift i 10 til 20 år utover sin estimerte driftstid. De to eldste reaktorene ved Kola Atomkraftverk skulle etter planen stenges ned i 2003 og 2004, men vil slik det ser ut i dag fortsatte driften til nærmere år 2020. Mange vestlige land har bidratt med teknisk og økonomisk støtte til å forbedre sikkerheten ved de eldste russiske atomreaktorene, men forutsetningene har hele tiden vært at denne assistansen ikke skulle bidra til å forlenge driftstiden ved det som blir kalt «høyrisiko-reaktorer.» Til sammen har 21 land totalt bidratt med 1,9 milliarder dollar til sikkerhetstiltak. Atomenergiminister Yevgeny Adamov sier at den utenlandske støtten har bidratt så mye til sikkerheten at forlenget driftstid kan forsvares. Denne uttalelsen har ført til kraftige reaksjoner fra USA, som alene har bidratt med 545 millioner dollar. I en nylig rapport fra US General Accounting Office heter det at Adamov sine uttalelser viser at forutsetningene for bistanden er brutt. USA har hele tiden fremholdt at Russland må stenge ned de eldste og farligste sivile atomreaktorene.

Også Norge har fremholdt at forutsetningene for norsk bistand til Kola Atomkraftverk er at denne ikke skal bidra til forlenget driftstid. I Stortingsmeldingen om Atomvirksomheten i våre nordlige nærområder fra 1994 står følgende: «I påvente av nedleggelse bør disse reaktorene sikres ved hjelp av kortsiktige, tekniske forbedringer som er egnet til å forebygge ulykker i den tiden de fortsatt skal drives. Det er en forutsetning at denne bistanden ikke skal medvirke til å øke disse reaktorenes livslengde.» Med den russiske regjeringens godkjennelsen av Adamov sin atomplan for årene fremover er det åpenbart at også Stortingets forutsetninger er brutt.

Det meste av kostnadene for bygging av de nye atomreaktorene skal dekkes av inntekter fra import av brukt atombrensel fra andre land. Atomenergi ministeriet har i en årrekke argumentert for at import av atomavfall vil gi Russland store inntekter, anslagsvis 20 milliarder dollar over en 40-års periode. Men for å få til slik import må den russiske naturvernlovgivingen endres. I paragraf 50 står det i dag at import av atomavfall fra andre land er forbudt. Både det russiske parlamentet, Dumaen, og Føderasjonsrådet har nektet å endre oppheve forbudet. Med regjeringens godkjennelse av strategiplanen for utvikling av russiske atomindustri denne uken, kan det virke som om atomenergi ministeriet håper på at enten et regjeringsdekret eller et direkte dekret fra President Putin vil endre loven.

Ved russiske atomkraftverk er det i dag lagret 14.000 tonn brukt atombrensel, tildels i svært nedslitte lagringsanlegg. Planene er å importere ytterligere 20.000 tonn fra land som selv ikke har noen nasjonal strategi for langtidslagring av sitt atomavfall. Bortsett fra å informere om planene for å importere atomavfall til Russland snakket Adamov lite om atomavfall i sin tale til regjeringen. I budsjettet for de neste 50 årene er det bare avsatt 3,2 milliarder dollar til sikring og lagring av atomavfall. Dette vil knapt nok være tilstrekkelig for å sikre atomavfallet fra den utrangerte atomubåtflåten på Kolahalvøya som bare utgjør en liten del av atomavfallet i Russland.
Reaksjonene fra russiske miljøgrupper som arbeider mot atomkraft har ikke latt vente på seg etter at planene om 23 nye atomreaktorer ble kjent. «De planlagte reaktorene er usikre, dyre og totalt unødvendige,» sier Vladimir Slivyak, leder for organisasjonen Ecodefence.

Sviatoslav Zabelin, leder for den Sosial-Økologiske Unionen i Russland, sier at kostnadene med bygging av så mange nye reaktorer er så høy at en nesten kan forvente at planene ikke blir satt ut i livet. «Atomkraftverkene vil aldri kunne bli lønnsomme,» sier Zabelin.

«Det mest skremmende med planene er at de også innbefatter en RBMK reaktor av samme type som eksploderte ved Tsjernobyl i 1986. Denne er under bygging ved Kursk Atomkraftverk,» sier Slivyak. RBMK reaktorene er regnet som de farligste atomreaktorene i verden. Fra før er det fire RBMK reaktorer i drift ved Kursk Atomkraftverk. Fire RBMK reaktorer er også i drift ved Leningrad Atomkraftverk, det er disse som ligger nærmest Norge.

Ecodefence reagerer også på at atomenergi ministeriet ikke vil investere mer i sikring av atomavfallet. «Russland har de siste 50 årene ikke behandlet atomavfallet på en forsvarlig måte og har nå også vist at de heller ikke akter å gjøre det de neste 50 årene,» sier Vladimir Slivyak.

Beregninger som det russiske vitenskapsakademiet har gjort viser at det bare i områdene rundt den tidligere atomvåpen fabrikken i Majak i Sibir er behov for flere titalls milliarder dollar for opprydding i atomavfallet som er dumpet i naturen.