Nyheter

Her er atomlageret Norge fikk se

080797eb6225c4c2a884b10600bb297a
Her lagres brukt atombrensel og radioaktivt avfall fra den russiske Nordflåten sine atomubåter. Få steder i verden er høyaktivt atomavfall lagret så uforsvarlig som i Andreeva-bukta.

Publiseringsdato: 26. mai, 2001

Skrevet av: 2285

Etter mange år med forhandlinger fikk mandag en norsk delegasjon for første gang komme inn og se den russiske Nordflåten sitt største anlegg for brukt atombrensel og radioaktivt avfall. Lageret, som ligger på vestsiden av Litsafjorden på Kolahalvøya, er bare 55 kilometer fra grensen til Finnmark.

Den norske delegasjonen, som oppholdt seg i Andreeva-bukta i to og en halv time, ble ledet av Statssekretær Espen Barth-Eide i Utenriksdepartementet. I tillegg var det med representanter fra Statens Strålevern, Fylkesmannen i Finnmark og Forsvarets Forskningsinstitutt. Norge har i fem år fortalt Russland at en forutsetning for norsk bistand til å sikre lagrene i Andreeva-bukta er at Norge får lov til å inspisere anleggene.

Den norske delegasjonen fikk under besøket bekreftet det de visste fra før: Anleggene i Andreeva-bukta er svært nedslitte og enkelte steder er strålingsnivået høyt. På en pressekonferanse i byen Zapoljarnij på Kolahalvøya mandag ettermiddag uttalte Statssekretær Espen Barth Eide at Norge i første omgang har bevilget ti millioner kroner til en forstudie av hvilke tiltak som kan gjennomføres ved atomlageret.

— Enkelte brukte brenselselementer står lagret bokstavlig talt under åpen himmel, fordi taket over tanken er ødelagt. Snø og regn pipler igjennom og fører radioaktivitet ned i grunnen før det renner ut i Litsafjorden, sa Espen Barth Eide på pressekonferansen. De eneste journalistene som fikk filme i Andreeva-bukta mens den norske delegasjonen innspiserte var et lokalt TV-team fra Murmansk.

Tallene på bildet viser de ulike anleggene i Andreeva-bukta:
2) Havnepiren hvor båter losser brukt atombrensel og radioaktivt avfall.
4) Bygning med renseanlegg for flytende radioaktivt avfall som aldri ble tatt i bruk.
6) Tre store, halvt underjordiske betongtanker for lagring av brukt atombrensel.
7) Nedslitt kran for lasting av kontainere med brukt ubåt brensel.
8) Område hvor kontainere med brukt atombrensel lagres utendørs.
9) Bunker hvor det lagres fast radioaktivt avfall.

2706eba5cba194fa74bb03acee117dee.jpeg Photo: Foto: Bellona

Det var i 1995 at Miljøstiftelsen Bellona for første gang kunne vise de første bildene fra Andreeva-bukta. Bellona-rapporten om de svært kritikkverdige forholdene ble i 1996 forbudt utgitt i Russland, og medforfatter til rapporten, Aleksandr Nikitin, ble arrestert og tiltalt for spionasje på grunn av sitt arbeid med rapporten. I september i fjor ble Nikitin frifunnet, men rapporten med bildene fra Andreeva-bukta er fortsatt «forbudt» i Russland.

I 1982 ble det oppdaget en lekasje i bassenlageret for brukte brenselselementer. Dette lageret kan sees helt til høyre i på dette bildet. Det radioaktive kjølevannet fra lageret rant rett ut i Litsafjorden.

Det nye bygget som er under oppføring helt nede ved sjøen er et nytt lager for fast radioaktivt avfall. Frem til slutten av 80-tallet ble mye av det faste radioaktive avfallet fra Nordflåten dumpet rett i havet, men etter at dette ble forbudt ble byggingen av dette landbaserte lageret startet.

 

9d5e6aafa87e2b8ad6aec9a767f7df75.jpeg Photo: Foto: Bellona

Det lagres over 21000 brukte brenselselementer i Andreeva-bukta. Dette tilsvarer ca. 90 reaktorkjerner fra atomubåter. I dag lagres de aller fleste brenselselementene i tre lagringstanker av betong. Disse lagringstankene ble tatt i bruk på 80-tallet og var ment som en høyst midlertidig løsning. De siste årene har det nesten ikke blitt utført vedlikehold og store sprekker i betongen gjør at vann, snø og is trenger inn. Bellona har beregnet at omkring 50 prosent av alle brenselselementene i disse lagringstankene på en eller annen måte er skadet.

Hva som kan skje med brenselselementene hvis de blir forsøkt tatt ut er det ingen som vet. Men dette er et av de spørsmålene den norske delegasjonen på mandag diskuterte med russerne.

Den norske delegasjonen fikk bekreftet det Bellona lenge har hevdet: At endel av brenselselementene har forskjøvet seg og at det derfor vil utgjøre en stor risiko å ta dem ut av lagringscellene uten spesialutstyr. Det er fare for at brenselselementene rett og slett knekker hvis de blir forsøkt heist ut med dagens utstyr.

På grunn av den meget sterke strålingen fra uran-brenselet må arbeiderne stå bak en beskyttende vegg mens arbeidet pågår.

— Norge vil gjerne hjelpe til med å øke sikkerheten for de russiske arbeiderne som skal delta i oppryddingen i Andreeva-bukta, sa Barth Eide.

0372473d5fa700db787db4526b0baeee.jpeg Photo: Foto: Bellona

Brukt atombrensel lagres ikke bare i de tre lagringstankene av betong som ligger rett under den store lastekranen på bildet. Siden tidlig på 60-tallet har brukt atombrensel også blitt lagret i over 30 kontainere som står helt uten noen form for beskyttelse utendørs. Disse kontainerne inneholder atombrensel fra Sovjetunionens første atomdrevne ubåt Leninskij Komsomol. Ubåten ble stasjonert ved ubåtbasen i Zapadnaja Litsa i 1959 og da den få år senere skulle skifte atombrensel var det ikke etablert et eneste behandlings- eller lagringsanlegg for brukt atombrensel. Derfor ble de sterkt radioaktive brenselselementene rett og slett satt i kontainere utendørs.

I dag, 40 år senere, er disse kontainerne gjennomrustet. Strålingen er så sterk at ingen mennesker kan utføre arbeidet med å ta ut brenselslementene uten å få alt for høye stråledoser.

Norge har sagt til Russland at vi gjerne bidrar med penger til å sikre atomavfallet som i dag lagres i Andreeva-bukta. Bellona har overfor russike og norske myndigheter sagt at den beste løsningen er å bygge opp et helt nytt, og miljøsikkert lagringsanlegg. Dette nye anlegget bør bygges på Kolahalvøya.

Norge har siden 1995 bevilget 588 millioner kroner til atomsikringstiltak i Russland. På grunn av mangel på avtaler om ansvar og skattefritak har det så langt bare blitt brukt 350 millioner kroner av de avsatte midlene.

I tillegg til Norge bidrar også de andre nordiske land, EU og USA med betydelige beløp til atomsikring i Russland. Kolahalvøya og Severodvinsk er på grunn av alle utrangerte atomubåter et av de viktigste områdene hvor den økonomiske og tekniske bistanden fra vest blir brukt.