Nyheter

Atombrensel tas ut av 36 år gammel ubåt i Murmansk

Atomubåten K-22 og serviceskipet Imandra ved marineverftet Sevmorput.
Photo: Bellona

Publiseringsdato: 27. juni, 2001

Skrevet av: Thomas Nilsen

Onsdag startet arbeidet med å ta ut atombrenselet fra en av Nordflåtens eldste atomubåter. Ubåten ligger ved marineverftet Sevmorput i Murmansk, bare 300 meter fra de nærmeste boligblokkene i bydelen Rosta.

Arbeidet med å ta ut de svært radioaktive brenselselementene fra de to atomreaktorene i ubåten er svært risikofylt. Eventuelle utslipp av radioaktivitet vil i verste fall kunne ramme de nordlige deler av Murmansk i løpet av få minutter. De brukte brenselselementene skal overføres til det den sivile serviceskipet Imandra.

Atomubåten K-22, som er av Echo-II klassen, ble tatt i bruk av den Sovjetiske Nordflåten i august 1965. I 1994 ble den tatt ut av aktiv tjeneste og har siden ligget i opplag ved marineverftet Sevmorput. Brenselselementene som nå skal tas ut ble satt i reaktorene for snart 15 år siden.

Risiko

Echo-II klassen er første generasjons atomubåter og dette gjør arbeidet med å ta ut de brukte brenselselementene mer risikofylt enn fra nyere atomubåter. Atomreaktorene i første generasjons ubåter tilfredsstiller ikke dagens sikkerhetskrav, særlig er det mangelen på utstyr til å kontrollere tilstanden inne i reaktoren som mangler.

Dette medfører at arbeiderne kan møte ukjente overraskelser når reaktorene åpnes. I tillegg har disse atomreaktorene ligget i opplag siden 1994 slik at korrosjon kan ha skadet brenselselementene.

cf6906a12b63e5d821a285569497c34a.jpeg Photo: Photo: Bellona

To uker

Serviceskipet Imandra, som eies av Murmansk Shipping Company, ankom marineverftet Sevmorput på mandag denne uken. Arbeidet som starter i dag er planlagt å ta to uker. Uttak av brukt atombrensel fra de to ubåtreaktorene omfatter 50 ulike tekniske operasjoner. Først skal skroget over atomreaktorene åpnes. Deretter tømmes reaktorene for vann, før kontrollstavene heises ut. Dette er den mest kritiske fasen av arbeidet. Deretter vil de brukte uran-stavene løftes ut i spesialbygde kontainere som løftes ombord til Imandra som har egne lagringsrom for brukte brenselselementer.

Økt stråling

Frem til midten av 90-tallet var det ikke vanlig å tappe vannet ut av reaktortanken før brenselselementene ble lastet ut. Vannet bidrar til å bremse nøytronstrålingen fra uranstavene. Men samtidig øker faren for en ukontrollert kjedereaksjon når kontrollstavene tas ut. Ved å ta ut vannet først minsker denne risikoen betydelig, men samtidig medfører det økt stråling til arbeiderne som utfører arbeidet. Derfor er det i dag satt i verk egne tiltak for å beskytte arbeiderne som deltar i utlastingen av uranstavene fra K-22 i Murmansk.

Vedtaket om at vannet skulle tappes ut av reaktorene før kontrollstavene tas ut kom etter at ledelsen i Murmansk by la ned forbud mot at slikt risikofylt arbeid skulle skje innenfor bygrensen tidlig på 90-tallet.

–>
Først Atomflot – deretter Majak

Det er første gang at det sivile serviceskipet Imandra benyttes til å ta ut brukte brenselselementer fra en første generasjons atomubåt. Hvis det ikke skjer noe uforutsett, vil Imandra seile tilbake til atomisbryterbasen Atomflot som ligger to-tre kilometer lengre nord i Murmanskfjorden. Ved Atomflot vil de brukte brenselselementene bli lastet over til spesialbygde jernbanevogner og transporteres gjennom halve Russland til det omstridte reprosesseringsanlegget Majak i Sør-Ural. Majak anlegget har store utslipp av radioaktivitet til innsjøen Karatsjai og tilhørende vannreservoarer.

På tross av sterke protester fra lokal miljøorganisasjoner i området rundt Majak anlegget har Norge betalt for fire av jernbanevognene som benyttes til transport av brukt atombrensel. Den norske ideen er at atomavfallet skal fraktes så langt bort fra Norges nærområder som mulig, uten å ta hensyn til den radioaktive forurensningen dette medfører i Majak.

–>
Hvis arbeidet med å tømme K-22 skjer uten uhell er det planlagt at Imandra skal benyttes til uttak av uranstavene fra flere av Nordflåten sine

utrangerte atomubåter av første generasjon. I tillegg til K-22 ligger det 20 første generasjons atomubåter som fortsatt har brukt atombrensel i reaktorene ved ulike marinebaser og skipsverft langs kysten av Kolahalvøya. Av disse er det seks ubåter av November-klassen, tre ubåter av Hotel-klassen og 11 ubåter av Echo-II klassen.

En rapport fra det russiske atomenergiministeriet (Minatom) som ble publisert i fjor advarte mot at 32 atomubåter som ligger i opplag er i så dårlig tilstand at de står i fare for å synke ved kai. Utrangerte atomubåter ligger i opplag både ved Nordflåten og Stillehavsflåten sine baser og marineverft.