Drastisk omlegging av norsk atomstøtte til Russland

303d9787c6b98a365183cac395d47dc2.jpeg Photo: Foto: Nils Bøhmer

Det var under behandlingen av Riksrevisjonens undersøkelser av regjeringens gjennomføring av Handlingsplanen for atomsaker endringene i norsk atomstøtte ble vedtatt. I forkant av behandlingen oversendte Bellona sine merknader til Kontroll- og Konstitusjonskomiteen. Samtlige av Bellonas innspill er nå å finne i komiteens merknader.

Fra tidlig på 90-tallet har Norge bevilget ca. 590 millioner kroner til atomsikringstiltak i Russland. Norge har vært en av de store internasjonale pådriverne for å assistere Russland med sikring av atomavfall fra både militære og sivile atomanlegg.

Flertallet i kontroll- og konstitusjonskomiteen mener at en av de store utfordringene for bedret atomsikkerhet i Russland er å bidra både økonomisk og politisk, til at landets eget sivile atomtilsyn Gosatomnadzor (GAN) får bedre arbeidsvilkår og økt myndighet til selv å utføre kontroll over alle atomanlegg i Russland og sørge for at sikkerhetsnormene følges. Flertallet peker på at mange norsk-finansierte prosjekter ikke har inkorporert krav om at GAN skal få kontrollere installasjonene før, under og etter at prosjektene gjennomføres, og mener at fullstendig kontrollmuligheter for GAN i framtiden må være en avtalefestet forutsetning i alle prosjekter for atomsikkerhet i Russland.

Komiteen mener det i for stor grad ble gitt penger til enkeltprosjekter uten at en på forhånd har vurdert grundig mulighetene for å nå de oppsatte mål for miljøresultater. Videre heter det i komiteens innstilling at at det i fremtiden er viktig at alle norsk-finansierte prosjekter for atomsikkerhet i Russland må ha en uavhengig miljøvurdering.

Dette har i alle år vært et av Bellona sine viktigste krav overfor Utenriksdepartementet når byråkratene har vedtatt hvilke prosjekter som skal gis norsk støtte.

11e7bed74a045764671f0df1df64673d.jpeg Photo: Tegning: Krasnoyarsk Centre for non-proliferation.

Majak-stopp
Det var tidligere statssekretær i Utenriksdepartementet Siri Bjerke (Ap) som i sin tid ga sin støtte til at Norge skulle finansiere transport av brukt atombrensel fra ubåtflåten på Kolahalvøya til det omstridte russike reprosesseringsanlegget i Majak.

Høsten 1994 arrangerte Bellona og lokale miljøgrupper fra området rundt Majak en høring på Stortinget om forholdene i Majak. Her kom det frem at reprosesseringen i Majak medfører store utslipp av radioaktivitet til lokale innsjøer, og at norsk støtte til frakt av ytterligere mengder brukt brensel til Majak bare ville øke disse utslippene.

Bellona har gjentatte ganger senere tatt opp denne saken med norske Utenriksministere og bedt om at norsk støtte til prosjekter i Majak stanses. I 1999 sendte representanter for mange av de største miljøorganisasjonene i Russland et brev til daværende Utenriksminister Knut Wollebekk, hvor de innstendig ba om at Norge stanset støtte til prosjekter som involverte transport av ubåtbrenselet fra Nordflåten til Majak-anlegget i Sør-Ural.

Det norske Utenriksdepartementet svarte aldri på henvendelsen.

Kontroll- og konstitusjonskomiteen skriver: Flertallet mener reprosesseringen i Majak ikke bidrar til å redusere atomforurensningen, men har en direkte motsatt virkning. Flertallet mener også at den norske støtten til bygging av jernbanevogner for frakt av radioaktivt avfall til Majak har vært feilslått. Flertallet viser også til at Majak også er et militært anlegg som er utenfor internasjonal kontroll. I fremtiden må Norge ikke støtte noen tiltak som bidrar til videre drift av reprosesseringsanlegget i Majak, eller støtte til prosjekter som kan bli brukt i en russisk infrastruktur for mottak og lagring av brukt atombrensel fra andre land.

b376154d4cd99350a7210e76a4013683.jpeg Photo: Foto: Thomas Nilsen

Atomkraftverk-støtte til nedlegging
Et interessekonflikt som også Riksrevisjonen påpeker i sin rapport omhandler den norske støtten til Kola atomkraftverk. Såkalte sikkerhetstiltak på Kola atomkraftverk bidrar til å forlenge levetiden til atomreaktorene.

Den første reaktoren ved Kola atomkraftverk ble satt i drift i 1973. Reaktoren er bygget for å fungere i 30 år og skulle dermed stenges ned i 2003. Slik vil det derimot ikke bli. Ledelsen ved Kola atomkraftverk har søkt om å få drive denne reaktoren i ytterligere 10 år, altså frem til 2013, og begrunner dette blant annet med at den norske støtten har bidratt til å øke sikkerheten såpass at videre drift ikke er noe problem. Det russiske atomtilsynet (GAN) sier derimot i en rapport at atomreaktorene på Kola ikke bør få drives ut over maksimal levetid på 30 år.

Kontroll- og konstitusjonskomiteen tar hensyn til dette i sin innstilling og fremhever at nye tiltak ved russiske atomkraftverk må rette seg mot aktiviteter knyttet til stenging og demontering av de eldste atomreaktorene, i tillegg til etablering av alternative energikilder. Flertallet peker på at forlengelse av driften ved atomkraftverkene vanskeliggjør utvikling av alternativer.

–> Bellona
Kontroll- og konstitusjonskomiteen peker i sin innstilling på at frivillige miljøorganisasjoner, som for eksempel Bellona, har spilt en viktig rolle i arbeidet med å redusere atomtrusselen i Russland. Flertallet mener både norske og russiske NGOer må få observatørstatus i møtene i den norsk-russiske kommisjonen for oppfølging av atomhandlingsplanen. Videre heter det at alle dokumenter som omhandler prosjekter innenfor Atomhandlingsplanen bør også i framtiden som hovedregel være offentlig tilgjengelige.

Det er bare få måneder siden Miljøstiftelsen Bellona søkte om å få lov til å være observatører i den norsk-russiske atomkommisjonen. Bellona mener Norge har forpliktet seg til å la miljøorganisasjoner få lov til å få innsyn i avgjørelsene som fattes i det norsk-russiske atomsamabeidet basert på Århus-konvensjonen. Men Utenriksdepartementet avslo og ha Bellona som observatører. Neste møte i kommisjonen skal være i Moskva i juni.

–> Gjennomslag på ni punkter
Følgende ni punkter fra Bellona finner en igjen i innstillingen fra kontroll- og konstitusjonskomiteen:

* Alle norsk-finansierte prosjekter for atomsikkerhet i Russland må ha en uavhengig miljøvurdering før de vedtas.

* Det må være en avtalefestet forutsetning i alle prosjekter for atomsikkerhet i Russland at det sivile russiske atomtilsynet (GAN) skal ha full kontroll-rett både før, under og etter at prosjektene støttes.

* Det må være en avtalefestet forutsetning i alle prosjekter for atomsikkerhet i Russland at norske og evt. internasjonale eksperter, kan få inspisere installasjonene både før og under arbeidet med prosjektene, samt mulighet for inspeksjon av at installasjonene brukes etter forutsetning og i tråd med russisk sivilt regelverk i ettertid.

* Norge skal ikke støtte prosjekter som kan bli brukt i en russisk infrastruktur for mottak og lagring av brukt atombrensel fra andre land.

* Norge stanser bidrag til prosjekter ved sivile atomkraftverk uten at det er avtalefestet at disse skal stenges ned innen opprinnelig planlagt driftstid (30 år fra oppstart for de fleste reaktorer).

* Norge øker bidrag til alternative energiløsninger for NV-Russland, inkl. styrking av prosjekter på ENØK, bioenergi, modernisering av vannkraft. Samt støtte nye energiformer som hydrogen og vindkraft.

* Miljøstiftelsen Bellona må få mulighet til å være observatører i møtene i den norsk – russiske kommisjonen for oppfølging av atomhandlingsplanen. Med mindre det foreligger særskilte grunner av nasjonal interesse for Norge, skal alle dokumenter som omhandler prosjekter innenfor Atomhandlingsplanen være offentlig tilgjengelige.

* Norge skal ikke støtte noen tiltak som bidrar til videre drift av reprosesseringsanlegget i Majak.

* Norge må i langt større grad bidra økonomisk og politisk til at det sivile russiske atomtilsynet (GAN) får bedre arbeidsvilkår og reell kontrollmyndighet over alle atomanlegg i Russland.