I dag lanserer statsminister Stoltenberg og utenriksminister Støre den rød-grønne regjeringens nordområdestrategi. Lanseringen foregår med brask og bram på universitetet i Tromsø. Man har ventet lenge på denne strategien, og det er forventet at den skulle gi en fjær i hatten for regjeringen.

Miljøstiftelsen Bellona har gått dokumentet regjeringens helhetlige nordområdestrategi nærmere i sømmene, og vi er slettes ikke sikre på at strategien bør utløse noe hurra for nordområdene.

Utelater demokrati

Miljøstiftelsen Bellona uttrykker forundring og skuffelse over at begreper som ytringsfrihet, demokrati og en styrking av det sivile samfunn ikke er definert blant Norges interesser i nordområdene.

Organisasjons- og ytringsfrihet er grunnleggende demokratiske rettigheter som er helt nødvendige for å kunne drive organisasjoner generelt og miljøvern spesielt.

– Hvor er nordområdestrategiens tiltak for å styrke det sivile samfunn? Bør ikke alle innbyggerne i nordområdene få noenlunde like demokratiske rettigheter og like levevilkår, spør Kristin Jørgensen, rådgiver i Bellonas Russlandsavdeling.

Ikke sitt ansvar bevisst?

I nordområdestrategien identifiserer Norge sitt ansvar for ressursforvaltningen i området, dette til tross for at miljø er skuffende lite til stede i strategien. Regjeringen vil gjerne eksportere den helhetlige forvaltningsplanen for Barentshavet til Russland. Men et tilsvarende ansvar for demokratiutvikling i nordområdene, og eksport av demokratiske kjerneverdier er ikke til stede.

– Bør ikke Norge være sitt ansvar bevisst som demokratisk stat med alle medfølgende goder for befolkningen, være en aktiv pådriver for demokratiske rettigheter også for de andre folkene i nordområdene, spør Jørgensen i Bellona.

Demokratisk tilbakegang

Russland viser klar demokratisk tilbakegang. Den siste tiden har det blitt tatt en rekke grep som innskrenker demokratiske rettigheter og verdier i landet. Ny lovgivning fratar organisasjoner og opposisjon grunnleggende rettigheter. Flere og flere tidligere demokratiske prosesser er byttet ut med et system hvor kandidater pekes ut ovenfra. I tillegg er to av Russlands fremste kritikere tatt av dage de siste månedene.

Det er ikke pressefrihet i Russland og korrupsjonen i landet er økende. Både ytrings- og organisasjonsfriheten er under sterkt press. På 1990-tallet ble Russland klassifisert av Freedom House, en internasjonal NGO som overvåker sivile rettigheter, som ”fairly free”. I dag klassifiserer Freedom House Russland som ”not free”.

Mot sin hensikt

Nordområdestrategien berører menneskerelaterte tema som kjønnsperspektivet, sosio-økonomiske forhold, kultursamarbeid, næringslivssamarbeid, urfolk, kunnskap og forskning, men et viktig tema mangler: demokratiske rettigheter for alle folk i nordområdene.

Miljøstiftelsen Bellona mener at å utelate demokratiaspektet i Nordområdestrategien for å tekkes Russland virker mot sin hensikt. I Norges nordområdepolitikk og nordområdestrategi vil et demokratisk Russland tuftet på rettstatlige prinsipper og sivile rettigheter være den beste garanti for et grunnleggende godt bilateralt samarbeid, forutsigbarhet og fredelige forhold rundt nordområdespørsmål i fremtiden.

Et sentralt element i norsk nordområdepolitikk bør derfor være å aktivt tilrettelegge og promotere tiltak som fører til en utvikling av det sivile samfunn i nordområdene. Dette vil føre til demokrati, fred, forutsigbarhet og stabilitet i regionen.