I den helhetlige nordområdestrategien som ble lagt fram i dag, foreslår regjeringen å opprette en såkalt Pomor-sone i grenseområdet mellom Norge og Russland. Pomor-sonen skal være en felles industrisone hvor helt egne regler og jurisdiksjoner skal gjelde.

Formålet er å ha en sone for ilandføring av olje og gass fra det omstridte grenseområdet mellom Norge og Russland. Regjeringen ønsket nok at også Shtokman-gassen skulle havne her, men der har Gazprom pekt lang nese til norske interesser.

Neppe overveldet

Miljøstiftelsen Bellona tviler sterkt på at russerne kommer til å bli overveldet av ideen om Pomor-sonen. Dette grenseområdet er verdens mest militariserte område. Ingen steder i verden har så stor tetthet av våpen. FSB, det tidligere KGB, har nylig overtatt jurisdiksjonen i hele dette området. All ferdsel er strengt forbudt for utlendinger og ”vanlige russere”.

Området fungerer også som base for Nordflåten og atomubåtene. Isfrie havner er mangelvare i Russland og derfor av stor militær-strategisk betydning.

– Vi tror ikke Nordflåten er spesielt positiv til norsk tilstedeværelse i dette strategisk viktige området. Forslaget om denne Pomor-sonen virker noe naivt, sier Nils Bøhmer, atomfysiker og leder av Russlandsavdelingen i Bellona.

Atomopprydding

I dette grenseområdet er Norge involvert i opprydning etter den kalde krigen. Nordflåten brukte det øde grenseområdet mot Norge som dumpingplass for atomavfall. Pomor-sonen er lagt nettopp til det området hvor forurensningen av radioaktivt materiale er størst.

Norge har siden 1993 spilt en viktig rolle som foregangsland for atomopprydningen etter den kalde krigen i nordvest Russland. Norges innsats har ført til at en lang rekke land har bidratt til denne opprydningen. I og med at Norge er et av de landene som vil bli hardest rammet av radioaktive utslipp fra nordvest Russland, følges også Norges innsats og prioriteringer med argusøyne av de andre giverlandene.

– I regjeringens strategi for nordområdene er atomutfordringen i vårt naboland knapt nevnt, langt mindre er det satt konkrete mål vår Norges videre innsats. Betyr dette at regjeringen har tenkt å forlate skuta, eller er atomarbeidet så selvsagt at man ikke trenger å nevne det, spør Bøhmer.

Selv om en lang rekke land er kommet på banen i det siste for å løse atomutfordringene i Nordvest-Russland, er det fremdels langt igjen før situasjonen er løst på en tilfredsstillende måte. Norge må i det neste tiåret fremdeles være tung inne i opprydningsarbeidet. Dette fordi det er nå løsningene for de neste 50 årene utformes, og det er bare ved å vær med på å finansiere opprydningsprosjektene vi vil ha en mulighet til å påvirke løsningene.