Åtte av de ti atomkraftverkene ligger i den europeiske delen av Russland. De vanligste reaktortypene er trykkvanns­reaktorer, VVER (15 stykker) og grafitt-modererte reaktorer, RBMK (11 stykker). Total kapasitet er på 23 242 MWe.

RBMK-reaktoren
Dette er en vannkjølt og grafitt-moderert reaktor, som er konstruert slik at brenselselementene kan skiftes ut mens reaktoren er i drift. Den har mange likhetstrekk med de militære reaktorene som er blitt benyttet til produksjon av plutonium til atomvåpen i Sibir. Det var en RBMK-reaktor som begynte å brenne ved Tsjernobyl-kraftverket i april 1986. RBMK-reaktorene blir regnet blant verdens høyrisiko-reaktorer, blant annet på grunn av brannfaren i grafitten og fordi de mangler sikkerhetsinneslutning som kan hindre radioaktive utslipp ved en ulykke.[picture1 large]

VVER-reaktoren
Dette er en trykkvannsreaktor, som er utviklet i tre forskjellige generasjoner. Første generasjons russiske trykkvannsreaktorer (VVER440/230) ble utviklet på 60-tallet og regnes sammen med RBMK-raktorene av internasjonale eksperter som høyrisiko-reaktorer.

Andregenerasjons trykkvannsreaktorer (VVER440/213) ble satt i drift tidlig på 80-tallet, mens tredjegenerasjons (VVER1000) ble utviklet på slutten av 80-tallet. Ingen av disse reaktortypene oppfyller vestlige sikkerhetskrav. De to første generasjonene VVER-reaktorer har ikke sikkerhetsinneslutning.

Andre reaktortyper
Russland har også i drift fire mindre kokvanns-reaktorer og en hurtigformeringsreaktor (BN-600). I tillegg finnes det en rekke andre reaktortyper som benyttes i forskning, ubåter, isbrytere og til produksjon av våpenmateriale. Det er utviklet en fjerdegenerasjons trykkvannsreaktor (VVER 630) for bruk i atomkraftverk i samarbeid med Simens. Det er også planlagt å benytte ubåtreaktorer til strømproduksjon i de avsidesliggende områder.

I tillegg til reaktorene ved de ulike atomkraft-verkene er det flere steder i Russland i drift såkalte «flerbruks-reaktorer». Det vil si reaktorer som enten er bygget for produksjon av våpen-materiale eller er forsøksreaktorer. Mange av disse produserer også strøm og varme. I Zheleznogorsk er det i drift en RBMK-reaktor som tidligere produserte våpen-plutonium, men som i dag bare produserer strøm og varme. I Seversk er det to slike reaktorer i drift som leverer strøm og varme til Seversk og Tomsk. I Dimitrograd produserer forsøksreaktoren av typen BOR-60 også strøm. Russlands eldste atomreaktor fra 1954, som fortsatt er i drift, ligger i Obninsk utenfor Moskva. Dette er en forsøksreaktor som også produserer strøm.

Økonomiske problemer
Etter oppløsningen av Sovjetunionen slet de russiske atomkraftverkene med store økonomiske problemer. Tungindustrien og andre strømforbrukere kunne ikke alltid betale for strømmen atomkraftverkene leverte. Dette medførte at de ansatte ved atomkraftverkene kunne gå månedsvis uten å få utbetalt lønn, og innkjøp av reservedeler og generelt vedlikehold ble forsømt. I 1995 og 1996 var det en rekke arbeidskonflikter ved de fleste atomkraftverkene i Russland. Ved Leningradskaja Atomkraftverk gikk det i desember 1996 så langt at en rekke operatører gikk til sultestreik inne i atomkraftverket i protest mot manglende lønnsutbetalinger.

Atomavfall
Lagrene for radioaktivt avfall og brukt atombrensel er overfylte og i svært dårlig stand ved alle atom­kraftverkene i Russland. Brukte brensels­elementer fra VVER-440 reaktorer lagres midlertidig i vann­bassenger ved atomkraftverkene i påvente av transport til reprosesseringsanlegget RT-1 i Majak. RBMK- og VVER-1000 brensel blir ikke reprosessert. Denne typen brensel lagres midlertidig ved atomkraftverkene, eller sendes til lageret for VVER-1000 brensel i Zheleznogorsk, også det i Sibir. Kapasiteten på dette lageret er på 6.000 tonn, og 60 prosent er allerede brukt opp.