Stiller klimakrav til Putin

ingressimage_nikitin-pa-konf.jpg Photo: (Foto: Anne Karin Sæther/Bellona)

(BELLONA, MOSKVA): I helgen, fra 20. til 22. mars, var 157 deltakere fra 67 russiske miljøorganisasjoner samlet i Moskva for å diskutere felles utfordringer og muligheter. Deltakerne kom fra hele landet, fra Vladivostok til Murmansk.

Historisk konferanse

Det var første gang en russisk miljøkonferanse klarte å samle så mange deltakere. Bellonas St. Petersburg-kontor – the Environmental Rights Centre Bellona (ERC) – var en av arrangørene av konferansen.

Bellona arrangerte også et eget seminar for russiske miljøjurister den første dagen av konferansen.

– Vi er veldig fornøyd med at så mange kom denne helgen, og at vi til slutt ble enige om 43 konkrete resolusjoner som vi kan jobbe videre med, sier Aleksandr Nikitin, styreleder ved ERC.

Klimakrav

De 43 resolusjonene handler om alt fra vern av skog, vann og dyr til energipolitikk og utdanning i miljøspørsmål.

Blant klimakravene de russiske miljøvernerne ble enige om, er disse:

•    Utslippene av klimagasser må ned med 25 prosent av 1990-nivå, innen 2020
•    20 prosent av energien som brukes i 2020 må være fornybar energi
•    Russland må kutte 80 prosent av klimagassutslippene innen 2050

Statsminister Vladimir Putin har ansvaret for energi- og klimaspørsmål i Russland, og er dermed den som utfordres.

Mangler klimastrategi

Klimatrusselen er langt fra å være et hett tema i Russland. Mange innbyggere er skeptiske til klimaforskernes budskap, og mange mener også at et varmere klima bare vil være bra for Russland.

Helgens miljøkonferanse ga russiske miljøvernere en anledning til å diskutere klimautfordringer på en ordentlig måte, for første gang. Niktin forteller at et viktig tema var myndighetenes rolle i klimakampen:

– I dag er situasjonen den at du kan ringe til russiske myndigheter og stille spørsmål om landets klimastrategi, og få som eneste svar at ”nei, jeg vet ingenting, det er ikke mitt ansvar”. Regjeringen har ingen ordentlig klimastrategi, og det skjer lite, sier Niktin og fortsetter:

– En av resolusjonene fra konferansen sier derfor at det må etableres en statlig gruppe som kan sørge for å få på plass en ambisiøs statlig klimastrategi.

En av verdens verste

Seniorrådgiver i det norske Miljøverndepartementet, Harald Francke Lund, bekrefter at Russland er lite aktive i de internasjonale klimaforhandlingene:

– Russland er det tredje største utslippslandet i verden, og burde derfor være et sentralt land i forhandlingene. Men russerne inntar i stedet en tilbaketrukket rolle, sier han til bellona.no.

Han tror det skyldes en blanding av mangelfull kunnskap om klimatrusselen i befolkningen, og en oppfatning om at klimaendringene ikke vil bli et stort problem i Russland.

Kan spare mye energi

Lund peker på at Russland har et veldig stort potensial for energieffektivisering:

– Det er interessant at Russland har et så stort potensial for energieffektivisering, kanskje det største i verden. Russerne har store energiressurser, og har så langt ikke hatt noe stort behov for å ha et bevisst forhold til bruk av energi. Mulighetene er store for lønnsomme tiltak for energisparing, sier Lund.

Under miljøkonferansen i Moskva pekte blant andre WWFs russiske representant på at det vil være relativt enkelt for Russland å redusere CO2-utslippene med 25 prosent.

Flere deltakere etterlyste et eget lovverk for energieffektivisering. I dag finnes det ingen insentiver for å bruke energi på en smartere måte, eller for å bruke mindre energi. Det finnes
heller ingen mekanismer som tvinger bedrifter til å stoppe sløsingen med energi.

Fantastiske erfaringer

Nina Lesikhina fra Bellonas kontor i Murmansk holdt en presentasjon under konferansen der hun fortalte om Bellonas erfaringer med å samarbeide med myndigheter, forskere, organisasjoner og bedrifter på Kolahalvøya, der det i dag er utstrakt bruk av atomkraft.

– Vi har etablert et eget forum for fornybar energi, og vi har fått vist fram hvilket potensial som finnes i fornybar energi, spesielt vind, på Kola-halvøya. Nå jobber vi for å realisere vindprosjekter, sier Lesikhina.

I Russland er slike samarbeidsprosjekter sjeldne, og Nikitin kan ikke få understreket tydelig nok hvor viktig det var at Lesikhina snakket om sine erfaringer.

– Bellona Murmansk har antakelig de mest fruktbare erfaringene med samarbeid med myndigheter og bedrifter, men det har så langt vært veldig få som kjenner til disse fantastiske erfaringene, sier Nikitin.

Alle mot atom

Under konferansen var det lite debatt om et av de viktige miljøspørsmålene i Russland, nemlig spørsmål knyttet til atomkraft og atomavfall. Årsaken er at motstanden er sterk hos alle.

Det ble imidlertid snakket om at Russlands statlige atomselskap Rosatom har vært veldig aktive i sitt arbeid med å selge atomenergi som en klimaløsning. Rosatom bruker nå klimaendringer som sitt viktigste argument for å produsere atomenergi.

– Alle på konferansen var enige om at atomkraft ikke kan være en løsning på klimautfordringene. Atomkraft fører med seg mange alvorlige problemer, og er ikke et alternativ til olje og kull, sier Nikitin.