– Vi møter både russisk desinformasjon og reinspikka propaganda i vårt arbeid. Det blir stadig vanskeligere å få tak i gode data fra Russland, sa Bellonas Ekaterina Blokova på et seminar om arktisk desinformasjon i Stockholm i forrige uke. Blokova jobber som rådgiver ved Bellonas Environmental Transparency Centre i Vilnius.

Sammen med Tore Andre Kjetland Fjeldsbø, som er kommunikasjonsrådgiver i Bellona, deltok hun nylig på en workshop om arktisk desinformasjon arrangert av professor Andreas Önnerfors ved det svenske medieinstituttet Fojo i Stockholm. De to Bellona-rådgiverne bidro med erfaringer fra overvåkingen av russisk miljøpolitikk og innsikt fra arbeidet med rapporten «Klimamyter i sosiale medier».

– Dataene fra russiske selskaper sine utslippsrapporterter er ikke lenger åpent tilgjengelig, og myndighetene har fjernet flere sentrale informasjonskilder fra offentligheten. Det har gjort det langt vanskeligere for oss å overvåke klima- og miljøutviklingen i det russiske Arktis, sa Ekaterina Blokova.

Workshopens tema kunne knapt vært mer aktuelt. Økende stormakts rivalisering og skjerpede geopolitiske spenninger kombinert med få og små redaktørstyrte medier, gjør det arktiske informasjons-økosystemet sårbart for en eksplosiv vekst i desinformasjon. 

– Vi møter både russisk desinformasjon og reinspikket propaganda i vårt arbeid, sa Blokova. 

Tok opp klimamyter

Bekymringen for hvordan feilinformasjon påvirker vår evne til å finne kompromisser var også sentralt i Fjeldsbøs innlegg under workshopen. Han presenterte hovedfunnene i rapporten om klimamyter i sosiale medier som Bellona lanserte tidligere i år. 

– Myter om klima og klimatiltak florerer i kommentarfeltene, og deler av miljøbevegelsen er dessverre med på å spre feilinformasjon. Klimapolitikken har blitt mer polariserende, og vi som bevegelse må ikke bidra til å forsterke dette ved å spre denne typen innhold, sa Fjeldsbø i sitt innlegg.

Desinformasjon spiller gjerne på latente konflikter i samfunnet og forsterker disse. I Arktis kan dette gjerne bety å forsøke å slå kiler mellom grupper som lokalbefolkning, urfolk og myndigheter innen ulike problemstillinger. Dette kan undergrave tillit, svekke styring og skape splid og konflikter hvor det egentlig ikke er grunnlag for det. 

– Vi må verne om evnen til å finne kompromisser. Slik blir vi også bedre rustet i møtet med desinformasjonen som spres med hensikt om å svekke oss, sa Fjeldsbø.