Kina er i dag verdens største produsent og forbruker av kull, og det antas at landets energiforbruk vil øke betydelig. Hele 90 prosent av Kinas elektrisitetsbehov dekkes i dag gjennom kullkraft. I USA er realiteten at flesteparten av landets kullkraftverk nå nærmer seg pensjonsalderen. I løpet av de neste 10-15 årene vil det trolig bli bygget minst 100 nye kullkraftverk i Kina og like mange i USA. Ettersom kullkraftverk er relativt kostbare, har en levetid på mellom 50-60 år og har et betydelig større utslippspotensiale enn andre fossile brensler, blir valget av teknologi avgjørende for fremtidens klimagassutslipp.

Flere tegn viser nå at både Kina og USA er interessert i de store mulighetene som ligger i CO₂-håndtering ved kullkraftverk. De siste årene har det blitt gjennomført omfattende forsøk med CO₂-håndtering ved kullkraftverk. Undersøkelsene viser at det finnes store muligheter for lagring av CO₂ i grunnen, og per i dag er det flere gass- og kullkraftverk som er planlagt med CO₂-håndtering. I tillegg forskes det nå på mulighetene for å bruke CO₂ til utvinning av metan fra ikke-drivverdige kulleier. CO₂ er fra før velkjent til bruk ved meroljeutvinning fra oljefelt.

Kina inn i amerikansk CO₂-prosjekt
Et viktig prosjekt i denne sammenheng er det såkalte FutureGen-prosjektet. Prosjektet ble etablert av USA for to år siden og formålet er å bygge et demonstrasjonsanlegg for et nullutslipps kullkraftverk med fangst og lagring av CO₂. Til tross for at prosjektet er lagt opp som et partnerskap mellom den amerikanske staten og private aktører fra flere land, kom det imidlertid som en overraskelse for mange da Kina gikk inn i denne alliansen. Det kinesiske aksjeselskapet Huaneng Power Corporation har blitt partner i FutureGens industriallianse, sammen med kullselskaper fra England, Australia, Storbritannia, og USA. De private partnerne skal gå inn med 25 prosent av kapitalen som er på totalt 7 milliarder NOK.

Kinas inntreden i alliansen skjer samtidig som kinesiske energiselskaper har vist betydelige finansielle muskler, og landet satser tungt på å bygge opp førsteklasses tekniske universiteter. Mange mener at den økonomiske veksten i Kina gjør at kinesiske selskaper og myndigheter i større grad vil se verdien av patentregler, fordi de i økende grad vil utvikle egne produkter de ønsker å beskytte. Dette igjen vil gjøre investeringer mer attraktive, og sikre kinesiske selskaper tilgang til avansert teknologi. Sist men ikke minst, Kinas nyeste femårsplan nevner for første gang klimautfordringen. Dersom kinesiske myndigheter vil ta utfordringen på alvor, kan de pålegge energiselskapene å integrere karbonhåndtering i kullkraftverkene som blir bygget.

For tiden finnes det ti prøveprosjekter i Kina som vil gi reduserte utslipp av klimagasser. Dette omfatter kartlegging av mulige deponier for CO_2, reduserte utslipp fra industrielle prosesser, fangst av CO₂-utslipp og merutvinning fra modne oljefelt, gassfelt og kulleier.

Utvikler know-how, mangler insentiver
I tillegg til FutureGen-prosjektet har USA også lagt ned et betydelig arbeid i å kartlegge mulige deponier, og har gjennom mange år brukt CO₂ til merutvinning av olje i modne felt. Flere forskningsmiljøer arbeider også med CO₂-håndteringsløsninger, noe som blant annet har resultert i at merkostnadene for karbonhåndtering nå er nede i 20 prosent.

Til tross for denne positive utviklingen kan manglende vilje til å effektivt regulere kullkraftverkene føre til forsinkede investeringer og storskala-utbygging. Nylig fikk USAs kullindustri lempeligere energieffektivitets- og utslippskrav, hvilket vil gi flere driftsår til aldrende og sterkt forurensende verk. I følge en oversikt publisert av det amerikanske Energidepartementet er det i dag 41 nye kullkraftverk under planlegging. Knapt halvparten satser på Integrated Gasification Combined Cycle (IGCC) –teknologi, som i dag regnes som best egnet for CO₂-fangst, men er noe mer kostbare å bygge enn tradisjonelle anlegg med pulverisert kull.

USAs president George W. Bush, har så langt satset på frivillige ordninger der det verken legges opp til utslippstak på CO₂ eller muligheter for kvotehandel ettersom klimagassutslipp er gratis i USA. Mantraet i den amerikanske energipolitikken er ”billig og rikelig energi”. Selv små påslag til forbrukere vil være politisk vanskelig å få gjennomslag for. USAs FutureGen-anlegg blir derfor kanskje det første nullutslipps-kullkraftverk i verden, men kan bli stående som en ensom ”hvit elefant” i USA. Samtidig bygger kineserne flere, om enn ikke like avanserte, kullkraftverk med CO₂-håndtering.

Kull – men ikke for enhver pris!
Enkelte miljøgrupper stiller seg skeptisk til kullkraft uten CO₂-utslipp fordi forsknings- og utviklingsmidler til avkarbonisert kullkraft kan gå på bekostning av midler til fornybar energi. Det ryktes at neste års budsjett for energiforskning i USA vil gi dype kutt i midlene til fornybare energikilder som sol- og vindenergi. Selv om kullkraftverk med CO₂-håndteringsteknologi, som også gir nær nullutslipp av SO₂, NO_x og kvikksølv, blir bygget i stor skala, vil skadevirkningene av kullutvinning, spesielt i store dagbrudd der hele fjellmassiver blir fjernet, gjøre kullkraft til et kontroversielt valg. Det er fortsatt mye ugjort i arbeidet med å rydde opp i gamle synder. Den tradisjonelle gruvedriften har ødelagt vassdrag, ført til utslipp av miljøgifter til naturen, og avskoget store områder. For at de amerikanske miljøvernorganisasjonene skal kunne stille seg bak slike utslippsfrie kraftverk som en miljømessig akseptabel mellomløsning på vei mot fornybare energikilder må denne situasjonen først gjøres noe med.