Nå trykker President Joe Biden på stoppknappen for leting etter ny olje og gass i en presidentordre. – En merkedag i historien, sier Frederic Hauge i Bellona.

President Biden kom med et tydelig budskap onsdag 27. januar. Etter å ha signert Parisavtalen på nytt, annonserte USA også et planlagt klimatoppmøte 22. april blant flere nye klimatiltak i en omfattende presidentordre.

Når USAs sittende president utgir ordre, er føderale myndigheter forpliktet til å følge opp. USAs nye klimapolitikk retter seg direkte mot egen oljeindustri, og Biden har satt flere ambisiøse klimamål:

• Netto nullutslipp fra strømproduksjon. Biden vil kutte all CO2 (1,72 billioner tonn årlig) fra strømproduksjon innen 2035. Dersom målet oppnås vil det tilsvare redusert forbrenning av naturgass tilsvarende 8% av verdens naturgassproduksjon og redusere CO2-utslipp fra energisektoren i USA med 1,72 billioner tonn CO2/år.
• Stans i nye olje- og naturgassleiekontrakter på føderal grunn og offshore farvann i den grad det er mulig. Det anslås at et slikt nasjonalt forbud vil redusere CO2-utslipp med 280 milliarder tonn årlig innen 2030.
• Det beordres stans av milliarder av dollar i subsidier av olje-, kull- og gasselskaper.
• USA vil verne om 30 prosent av sine land- og havområder og fordoble strømproduksjon fra offshore vindkraft innen 2030.

Den nye politiske ledelsen mener dette vil lede USA på rett kurs mot å redusere sin andel av verdens CO2-utslipp. Administrasjonen sier at klimatiltakene vil bygge på moderne og bærekraftig infrastruktur og samtidig gjenopprette vitenskapelig integritet hos føderale myndigheter.

– 27. januar vil bli en merkedag i historien. USA er et av verdens viktigste land i klimakampen, og etter fire år med klimapolitisk vandalisme gir president Biden signaler om at USA nå kan komme på rett kurs, sier Bellona-stifter Frederic Hauge.

Pres. Biden signs a series of actions on climate change, fulfilling campaign promises such as freezing new oil and gas leasing on federal land and kicking off his ambitious agenda to reduce greenhouse gas emissions. https://t.co/figJbDMrpt pic.twitter.com/j88Ls9lxvW

— ABC News Live (@ABCNewsLive) January 27, 2021

Klimakrisen skal være midtpunktet for utenriks- og sikkerhetspolitikken

Biden erklærte også at klimakrisen skal være navlen for USAs utenrikspolitikk og i sikkerhetspolitikken framover. Biden stempler de pågående klimaendringene i verden som en nasjonal sikkerhetsrisiko for USA. FN har tidligere erklært at klimaendringer er en av de største sikkerhetstruslene verden står overfor.

I den første telefonsamtalen Joe Biden hadde med NATOs generalsekretær Jens Stoltenberg, var Biden tydelig på at klimakrisen er en av de viktigste sakene han skal samarbeide med NATO om. – Vi har et hav med arbeid foran oss, fra Covid-19 til klima, til å takle sikkerhetsutfordringer, sa den påtroppende presidenten til Stoltenberg i en telefonsamtale.

Bidens nye klimagrep viser globalt lederskap

Biden er soleklar på at verden må finne løsningene på klimakrisen, samtidig som vi står midt i en global pandemi.

Biden har også fått med seg tidligere utenriksminister John Kerry i administrasjonen. Han er Bidens internasjonale klimautsending, også titulert som USAs nye klimatsar. Kerry har sagt til New York Times at han ønsker å se USA kunngjøre nye og mer ambisiøse utslippsmål i forbindelse med det kommende klimatoppmøtet 22. april. I Bellona vil man følge nøye med på hvilke forpliktelser og utslippsmål den norske regjeringen vil melde til klimatoppmøtet i USA senere i vår.

– Samtidig som Biden tar store avgjørelser, deles det fremdeles ut nye olje- og gasslisenser her hjemme. Det er en skam, sier Frederic Hauge.

Les også:

John Kerry trakk fram det planlagte karbonfangstanlegget HeidelbergCement i Brevik i sin første offisielle tale som klimautsending forrige uke.