– Vi blir verken fattige eller arbeidsledige i overgangen til grønn energi. Hvis vi handler nå, vil verden nå det samme rikdomsnivået 6-12 måneder senere enn vi ellers ville ha gjort. Det er en lav pris å betale, sier Hauge.

Bellonas hovedbudskap har lenge vært at klimainnsats ikke trenger å være dyrt, men tvert imot kan skape vekst. Den nye FN-rapportenen New Climate Economy gir oss utvetydig støtte: Den slår fast at økonomiske modeller «har en tendens til å overvurdere kostnadene knyttet til klimahandling og samtidig undervurdere gevinstene», samtidig som det legges til at «likevel viser de samme modellene at vekst og klimahandling kan gå sammen».

– Omleggingen til klimariktige investeringer koster under fem prosent mer enn «business as usual»-investeringene. Et klimavennlig samfunn bruker energi mer effektivt, og kompakte byer sparer kostnader, sier Hauge.

Billigere å handle nå

Bellona har også sagt at verden må handle umiddelbart, siden det blir dyrere senere. Også her er rapporten utvetydig: Modellene som blir brukt i rapporten, viser at det blir klart dyrere å ikke gjøre noe, enn å handle nå.

– De kortsiktige kostnadene er ikke store: Hvis vi handler nå, vil verden nå det samme rikdomsnivået mellom 6 og 12 måneder senere enn vi ellers ville ha gjort, sier Hauge.

Også en tredje myte blir tilbakevist: Fornybare industrier gir arbeidsplasser. Seks millioner var i 2012 ansatt direkte innenfor fornybar energi, og dette tallet begynner å nærme seg tallet på ansatte i kullindustrien.

Derimot viser rapporten at flere stater allerede i dag taper store summer på sin fossile energi:

– Rapporten viser at fossil energi ikke bare er risikabelt for klimaet, men også for det enkelte lands økonomi. De 15 landene med størst utslipp taper i gjennomsnitt 4,4 prosent av BNP på grunn av utendørs partikkelutslipp. Det er mer enn den økonomiske veksten i de fleste land, påpeker Hauge.

– Når man inkluderer økte helsekostnader og forkortet levealder i regnestykkene, blir de klimariktige alternativene billigere, sier Hauge.

Konklusjonen fra rapporten er ikke til å misforstå: «Gitt risikoen knyttet til kull, er det på tide å snu bevisbyrden. Det er ikke lenger gitt at kull er det økonomisk fornuftige alternativet.»

Norge gir store fossilsubsidier

Rapporten bekrefter det andre rapporter har meldt de siste årene: Fornybart er på vei til å endre energimarkedene fullstendig. Dette er et varsko for dem som vil føre Norge enda lengre inn i oljeavhengigheten.

Den norske regjeringen har sagt at de vil ta opp kampen mot fossilsubsidier i utlandet, og peker særlig på India. Men Norge gir selv enorme subsidier til egen petroleumssektor. En rapport fra 2012 fra Pöyry Management Consulting, fastslo at totale subsidier til fossil energi allerede i 2009 var 25,5 milliarder kroner.

– Klimaministeren har kritisert India for å bruke 40 milliarder dollar årlig på å subsidiere drivstoff. Men Norge pøser ut langt mer enn India per innbygger. Norge har blitt søkkrikt på olje og gass. Derfor bør vi gå i front og kutte i våre egne fossile subsidier først, sier Frederic Hauge.

Dersom et oljeselskap finner en tørr brønn, får de dekket 78 prosent av letekostnadene. I tillegg kommer svært gunstige avskrivningsregler, som ga staten et inntektstap på 20,8 milliarder i 2009.

– Disse reglene favoriserer olje og gass foran landbasert industri og grønn energi. Slike ordninger er med på å holde oss fanget i fossilbobla. Denne rapporten viser at det er en boble vi må ut av så raskt som mulig, sier Hauge.